Giovanni Gronchi

Giovanni Gronchi
FødtGiovanni Gronchi
10. sep. 1887Rediger på Wikidata
Pontedera
Død17. okt. 1978Rediger på Wikidata (91 år)
Roma
BeskjeftigelsePolitiker
Akademisk gradLaurea
Utdannet vedUniversitetet i Pisa
Scuola Normale Superiore. Classe di Lettere e Filosofia (1905–1908; akademisk grad: diploma di licenza della Scuola Normale Superiore)
Ektefelle(r)Carla Gronchi
PartiDemocrazia Cristiana
NasjonalitetItalia (1946–)
Kongedømmet Italia (–1946)
Utmerkelser
10 oppføringer
Gullmedalje av den italienske fortjenstorden for kultur og kunst
Kristusordenen
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)
Sølvmedalje for militær tapperhet
Medaljen for militær tapperhet i bronse
Storkorsridder av storkorset av Bath-ordenen (1958)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1960)
Order of Vittorio Veneto
Arbeidets fortjenstorden
Storkors av Æreslegionen
Italias president
11. mai 1955–11. mai 1962
ForgjengerLuigi Einaudi
EtterfølgerAntonio Segni
Signatur
Giovanni Gronchis signatur

Giovanni Gronchi (født 10. september 1887 i Pontedera i provinsen Pisa, død 17. oktober 1978 i Roma) var en italiensk kristendemokratisk politiker. Han var landets president fra 1955 til 1962.

Liv og virke

Bakgrunn

Gronchi ble medlem av den kristne bevegelsen som var grunnlagt av den katolske presten Romolo Murri i 1902.[trenger referanse]

Han tok sin første høyere grad i litteratur og filosofi ved Scuola Normale Superiore di Pisa.[trenger referanse] Mellom 1911 og 1915 virket som lærer i klassiske fag i flere byer (Parma, Massa di Carrara, Bergamo og Monza).

Han meldte seg så som frivillig til militærtjeneste under første verdenskrig.[trenger referanse]

Politikk

Gronchi deltok i 1919 i dannelsen av Partito Popolare Italiano (PPI). Samme år ble han valgt til Deputertkammeret. Han var leder i den katolske fagforeningen Confederazione dei Lavoratori Cristiani.

I 1922 ble han statssekretær for handel og industri i Benito Mussolinis regjering, men i 1924 bestemte PPI seg for å bryte med Mussolini og Gronchi sto i spissen for opposisjonen mot fascistene. Etter at Mussolini forbød opposisjonen og han i 1926 ble kastet ut av parlamentet, trakk Gronchi seg ut av det politiske liv og arbeidet som forretningsmann.

Etter fascismen

I 1944 ble Gronchi igjen politisk aktiv, blant annet som medlem av Comitato di Liberazione Nazionale og var til 1945 handels- og industriminister i Ivanoe Bonomis og Alcide De Gasperis regjeringer. Han ble i 1946 valgt til den grunnlovgivende forsamling for det kristendemokratiske partiet Democrazia Cristiana. Han ble også valgt til parlamentet og ble i 1948 og 1953 valgt til president i Deputertkammeret.

President

I 1955 ble Gronchi valgt til Italias president. Da han gikk av i 1962, fikk han som tidligere president sete i Senatet som livstidssenator.