Giuseppe Saragat

Bakgrunn

Saragat kom fra en sardinsk slekt som i sin tid var innvandret fra Spania.^{[trenger referanse]} Hans far var født i Sassari på Sardinia. Frem til 1920 studerte Saragat. Han sies å ha blitt en ateist.^{[trenger referanse]}

Politisk engasjement, eksil

I 1922 trådte han inn i Partito Socialista Unitario (PSU), et moderat sosialistisk parti. Under Benito Mussolinis fascistiske regjering levde Saragat fra 1926 til 1943 i eksil i Østerrike, Frankrike og Sveits, i tett kontakr med Pietro Nenni.^{[trenger referanse]}

Etter fascismen

Han ble medlem av Ivanoe Bonomis regjering i 1944, og ble president i den grunnlovgivende forsamlingen i 1946. Saragat brøt siden med Partito Socialista Italiano i 1947 på grunnlag av sin bekymring over dets tette allianse med Partito Comunista Italiano. Han grunnla deretter partiet som til slutt skulle bli det sosialdemokratisk partiet Partito Socialista Democratico Italiano (PSDI), og forble dette partiets ubestridte leder for resten av sitt liv.

Minister, president

Saragat var visestatsminister i perioden 1947 til 1949 og igjen fra 1954 til 1957. Han var også utenriksminister fra 1963 til 1964, og siden landets femte president fra 1964 til 1971. Hans valg var på sjeldent samarbeidets tidspunkt mellom landets venstrepartier, en enhet som delvis var støttet av rykter om et mulig påtenkte ny-fascistisk kupp under Antonio Segnis presidentskap.

Etter presidentperioden ble han ex officio livstidssenator, og satt i senatet frem til sin død den 11. juni 1988.