| Giuseppe Valentini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. des. 1681 Firenze | ||
| Død | november 1753 Roma Paris | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, lyriker, fiolinist | ||
| Medlem av | Arcadian Academy | ||
| Periode | barokkmusikk | ||
| Sjangre/ former | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Giuseppe Valentini (1681–1753) var en italiensk fiolinist og barokkomponist.
Valentini var elev av blant andre Giovanni Battista Bononcini som oppholdt seg i Roma mellom 1690 og 1696 (omtrentlig).
Valentini hadde musikalske funksjoner i opptil flere kirker. Fra 1718 var han i 30 år fiolinist og komponist ved utdanningsinstitusjonen Collegio Nazareno i Roma.
Musikken til Valentini fikk stor utbredelse i Europa. Mange manuskripter oppbevares i biblioteker i Manchester, Dresden og Roma, og det ble trykt flere samlinger, spesielt av Estienne Roger i Amsterdam og av hans etterfølger Le Cène. Ettertrykk forekom også, eksempelvis gav Henry Eccles den yngre ut deler av Valentinis opus 8 som sine egne komposisjoner.
I sin egen levetid ble Valentini overskygget av navn som Corelli, Vivaldi og Locatelli, men Valentinis originale og innfallsrike musikk utgjør likevel et betydelig bidrag til den italienske barokken. Musikken hans var praktisk talt glemt inntil den ble gjenoppdaget de siste tiårene av 1900-tallet og oppført på ny.
Valentini var et multitalent som også drev med kunstmaling og poesi.