Helsetilstander
Sykdommene og helsemessige forholdene som målrettes av globale helseinitiativer, er noen ganger gruppert under " sykdommer i fattigdom " kontra " sykdommer i velstand ", selv om virkningen av globaliseringen i stadig større grad blir uskarpe linjene mellom de to.
Luftveisinfeksjoner
Infeksjoner i luftveiene og mellomøret er viktigste årsaker til sykelighet og dødelighet over hele verden. Noen luftveisinfeksjoner av global betydning inkluderer tuberkulose, meslinger, influensa og pneumonier forårsaket av pneumokokker og Haemophilus influenzae. Spredningen av luftveisinfeksjoner forverres av overfylte forhold, og fattigdom er assosiert med mer enn en 20 ganger økning i den relative belastningen av lungeinfeksjoner.
Diarésykdommer
Diaré er den nest vanligste årsaken til barnedødelighet på verdensbasis, og er ansvarlig for 17 % av dødsfallene til barn under fem år. Dårlige sanitærforhold kan øke overføring av bakterier og virus gjennom vann, mat, redskaper, hender og fluer. Dehydrering på grunn av diaré kan behandles effektivt gjennom oral rehydratiseringsterapi med dramatiske reduksjoner i dødeligheten. Viktige ernæringstiltak inkluderer fremme av amming og sinktilskudd. Selv om hygieniske tiltak alene kan være utilstrekkelige for å forebygge rotavirus-diaré, kan det forhindres ved en sikker og potensielt kostnadseffektiv vaksine.
Mødrehelse
Hovedartikler: Morshelse
Komplikasjoner av graviditet og fødsel er de viktigste dødsårsakene blant kvinner i reproduktiv alder i mange utviklingsland: en kvinne dør av komplikasjoner fra fødsel omtrent hvert minutt. Ifølge Verdens helseorganisasjons 2005 World Health Report, er dårlige morsforhold den fjerde ledende dødsårsaken for kvinner over hele verden, etter HIV / AIDS, malaria og tuberkulose. De fleste dødsfall og skader av mødre kan forhindres, og slike dødsfall er i stor grad blitt utryddet i den utviklede verden. Mål for å forbedre mors helse inkluderer å øke antall leveranser ledsaget av dyktige jordmødre.
HIV / AIDS
HIV / AIDS-epidemien har fremhevet den globale naturen til menneskers helse og velferd, og globaliseringen har gitt opphav til en trend mot å finne felles løsninger på globale helseutfordringer. Det er satt opp mange internasjonale midler i nyere tid for å håndtere globale helseutfordringer som HIV. Siden begynnelsen av epidemien har mer enn 70 millioner mennesker blitt smittet med HIV-viruset og rundt 35 millioner mennesker har dødd av HIV. Globalt levde 36,9 millioner [31,1–43,9 millioner] mennesker med HIV i slutten av 2017. Anslagsvis 0,8 % (0,6-0,9 %) av voksne i alderen 15–49 år over hele verden lever med HIV, selv om belastningen av epidemien fortsetter å variere betydelig mellom land og regioner. Den afrikanske regionen WHO forblir hardest rammet, med nesten én av hver 25 voksne (4,1 %) som lever med HIV og står for nesten to tredjedeler av menneskene som lever med HIV over hele verden. Humant immunsviktvirus (HIV) overføres gjennom ubeskyttet sex, urene nåler, blodoverføringer og fra mor til barn under fødsel eller amming. Globalt spres HIV først og fremst gjennom samleie. Risikoen per eksponering i land med lav inntekt fra kvinne til mann er 0,38 % og mann til kvinne er 0,3 %. Infeksjonen skader immunforsvaret, noe som fører til ervervet immunsvikt syndrom (AIDS) og til slutt, død. Antiretrovirale medisiner forlenger levetiden og forsinker utbruddet av AIDS ved å minimere mengden HIV i kroppen.
Malaria
Hovedartikkel: Malaria
Malaria er en myggbåren smittsom sykdom forårsaket av parasittene til slekten Plasmodium. Symptomer kan være feber, hodepine, frysninger og kvalme. Hvert år er det omtrent 500 millioner tilfeller av malaria over hele verden, oftest blant barn og gravide i utviklingsland. WHOs afrikanske region bærer en uforholdsmessig høy andel av den globale malariabyrden. I 2016 var regionen hjem til 90 % av malariatilfellene og 91 % av dødsfallene i malaria. Bruken av insektmiddelbehandlede sengenett er en kostnadseffektiv måte å redusere dødsfall fra malaria, og det er også hurtig artemisininbasert kombinasjonsbehandling, støttet av periodisk forebyggende terapi i svangerskapet. Internasjonale reisende til endemiske soner anbefales cellegiftbehandling med antimalariamidler som Atovaquone-proguanil, doksysyklin eller meflokin.
Ernæring
I 2010 var om lag 104 millioner barn undervektige, og underernæring bidrar til omtrent en tredel av barnedødsfall rundt om i verden. (Underernæring er ikke å forveksle med underernæring, som refererer til dårlig andel av matinntaket og kan dermed referere til overvekt.) Underernæring svekker immunforsvaret, øker hyppigheten, alvorlighetsgraden og varigheten av infeksjoner (inkludert meslinger, lungebetennelse og diaré ). Smitte kan videre bidra til underernæring. Mangel på mikronæringsstoff, for eksempel vitamin A, jern, jod og sink, er vanlige over hele verden og kan svekke intellektuelt potensial, vekst, utvikling og produktivitet for voksne. Inngrep for å forhindre underernæring inkluderer mikronæringsstofftilskudd, forsterkning av grunnleggende matvarer, spredning av kostholdet, hygieniske tiltak for å redusere spredning av infeksjoner og fremme amming.
Vold mot kvinner
Hovedartikkel: Vold i hjemmet
Vold mot kvinner har blitt definert som: "fysisk, seksuell og psykologisk vold som forekommer i familien og i det generelle samfunnet, inkludert vold, seksuelle overgrep mot barn, med gift relatert vold, voldtekt, kjønnslemlestelse og annen tradisjonell praksis som er skadelig for kvinner, vold og ikke-spousal vold relatert til utnyttelse, seksuell trakassering og trusler på jobben, i utdanningsinstitusjoner og andre steder, handel med kvinner, tvungen prostitusjon og vold begått eller godtatt av staten. «I tillegg til å forårsake skade, kan vold øke "kvinners langsiktige risiko for en rekke andre helseproblemer, inkludert kroniske smerter, fysisk funksjonshemning, rus- og alkoholmisbruk og depresjon».
Selv om statistikk kan være vanskelig å få tak i så mange saker som ikke rapporteres, anslås det at en av femte kvinner står overfor en form for vold i løpet av hennes levetid, i noen tilfeller som fører til alvorlig skade eller til og med død Risikofaktorer for å være en gjerningsmann inkluderer lav utdanning, tidligere eksponering for mishandling av barn eller å være vitne til vold mellom foreldre, skadelig bruk av alkohol, holdninger som aksepterer vold og ulikhet i kjønn .Likestilling av kvinner har blitt adressert i tusenårsmålene
Kronisk sykdom
Hovedartikkel: Kronisk sykdom
Omtrent 80 % av dødsfallene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer forekommer i utviklingsland . For eksempel har urbanisering og aldring ført til økende dårlige helsemessige forhold relatert til ikke-smittsomme sykdommer i India. De raskest voksende årsakene til sykdomsbyrde de siste 26 årene var diabetes (frekvensen økte med 80 %) og iskemisk hjertesykdom (opp 34 %). Over 60 % av dødsfallene, omtrent 6,1 millioner, i 2016 skyldtes NCD-er, opp fra om lag 38 % i 1990 . Økninger i flyktning urbanisering, har ført til et økende antall personer som har diagnosen kroniske ikke-kommunikasjonssykdommer .
I september 2011 arrangerer FN sitt første spesielle toppmøte for generalforsamlingen om spørsmålet om ikke-smittsomme sykdommer. Når det merkes at ikke-smittsomme sykdommer er årsaken til rundt 35 millioner dødsfall hvert år, blir det internasjonale samfunnet i økende grad oppfordret til å iverksette tiltak for å forebygge og kontrollere kroniske sykdommer og dempe deres innvirkning på verdensbefolkningen, spesielt på kvinner, som vanligvis er de primære omsorgspersonene.
For eksempel har frekvensen av diabetes type 2, assosiert med overvekt, økt i land som tidligere har vært plaget av sult. I land med lav inntekt forventes antallet personer med diabetes å øke fra 84 millioner til 228 millioner innen 2030 . Fedme, en forebyggbar tilstand, er assosiert med mange kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, visse kreftformer, og luftveissykdom. Rundt 16 % av den globale sykdomsbyrden, målt som DALYs, er blitt stått for av overvekt.
Forsømte tropiske sykdommer
Hovedartikkel: Forsømte tropiske sykdommer
Forsømte tropiske sykdommer er en mangfoldig gruppe smittsomme sykdommer som er endemiske i tropiske og subtropiske regioner i 149 land, og som primært påvirker lav- og mellominntektsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er 22 sykdommer som er på Verdens helseorganisasjons liste over forsømte tropiske sykdommer (se liste nedenfor). Sykdommene er forårsaket av bakterier, virus, protosoer og helminter. Sykdommene kalles for forsømte fordi de har vært nedprioritert av det globale helsesamfunnet. Også i dag er det få ressurser som brukes på disse sykdommene sammenliknet med andre infeksjonssykdommer som f.eks. malaria, HIV og tuberkulose. Sykdommene rammer i stor grad fattige samfunn, spesielt i de rurale strøkene, og de er assosiert med stor grad av stigma, noe som har bidratt til forsømmelsen.
WHO estimerer at over 1,495 milliarder mennesker burde fått tilbud om behandling eller forebyggende tiltak for minst en av disse sykdommene årlig. Sykdommene bidrar til omtrent 120 000 dødsfall og 14,1 millioner helsetapsjusterte leveår årlig. I tillegg er det betydelige økonomisk skadelige effekter på grunn av tap av utdanning og produktivitet i arbeidslivet. Flere av sykdommene bidrar til funksjonsnedsettelse, stigmatisering og diskriminering, som igjen kan medføre sosial ekskludering og en stor økonomisk byrde for enkeltpersoner og familier.
I 2011 ble det publisert et første veikart av WHO med mål som skulle nås innen 2020. Dette ble oppdatert i 2020, og de overordnede målene frem mot 2030 er å redusere antallet som trenger behandling for en forsømt tropisk sykdom med 90%, redusere helsetapsjusterte leveår med 75%, eliminere minst en sykdom fra 100 land og utrydde frambøsi og dracunculiasis (guineaormsykdom) globalt.
For å nå disse målene anbefales det fem kjernestrategier:
- Forebyggende kjemoterapi
- Vektorkontroll
- Tilgang til rent vann og hygiene
- Intensivert og innovativ individuell behandling
- Veterinær folkehelse
Det har vært en positiv utvikling de siste årene der man har sett en nedgang i antallet som har behov for en intervensjon mot en forsømt tropisk sykdom på 31% fra 2010 til 2023, fra 2,19 milliarder til under 1,5 milliarder. Ved slutten av 2024 har 54 land eliminert minst en forsømt tropisk sykdom. På grunn av Covid-19 pandemien har forbedringen stagnert, og antallet som mottar behandling for en forsømt tropisk sykdom blitt redusert. Foreløpig har ikke utviklingen gått tilbake til slik det var før pandemien.
WHOs liste over forsømte tropiske sykdommer:
- Burulisår
- Chagas sykdom
- Denguefeber og chikungunyafeber
- Dracunculiasis (Guineaormsykdom)
- Human ekinokokksykdom
- Ikter (trematoder)
- Afrikansk trypanosomiasis (sovesyke)
- Leishmaniasis
- Lepra (spedalskhet)
- Lymfatisk filariasis
- Mycetom
- Blastomykose og andre dype soppinfeksjoner
- Noma
- Onkocerkiasis (elveblindhet)
- Rabies
- Skabb og andre ektoparasitter
- Schistosomiasis
- Jordoverførte helminter
- Forgiftning ved slangebitt
- Taeniasis og cysticerkose (bendelorm)
- Trakom
- Frambøsi
