Gravering

Gravering eller gravyr er en håndverksteknikk og kunstform der en risser eller skjærer inn mønstre, bilder, skrift og tegn i en overflate eller gjenstand av metall, glass, stein, tre, bein, perlemor, plast eller andre harde materialer. Sporene i flaten kan bli en dekorasjon eller innskrift i et sølv- eller gullsmedarbeid, i glasskunst, eller på et skilt, men kan også danne en tegning i en grafisk trykkplate som en kan trykke på papir.

Håndverkeren som utfører graveringsarbeid, kalles en gravør. Gravøren kan også modellere støpeformer til for eksempel medaljer og mynter. Gravering gjøres ved hjelp av verktøy som stikler, meisler og gravernåler. Til glass bruker en små, roterende kobberhjul. Siden 1800-tallet har det kommet flere mekaniske metoder og maskiner som har overtatt for mye av det gamle håndverket, for eksempel elektro- og lasergravering.

Gravering i grafikk

Originaltegning av John Tenniel til en illustrasjon i Alice i Eventyrland (1865) og en gravering av samme motiv for å reprodusere tegningen i den trykte boka (i en tyskspråklig utgave). Gravøren er her en grafisk håndverker som har overført kunstnerens tegning til en gravert trykkplate eller klisje i form av et kobberstikk (kopperstikk), en reproduksjonsteknikk som var vanlig i flere hundre år. Kunstnerens signatur sees nederst til høyre på det endelige avtrykket i boka, gravørens til venstre.

Grafiske teknikker der kunstneren benytter gravering, er for eksempel kobberstikk, xylografi, radering og stålstikk, metoder der bildet på litt forskjellige måter blir risset inn i ei trykkplate før den blir påført trykksverte og overført som et avtrykk til et papir.

Ordet gravering brukes både om selve teknikken og om den graverte tegningen eller det som er gravert. I grafisk kunst kan gravering også kalles en gravyr(e) eller et stikk, og betegner både en gravert trykkplate og avtrykket av den.

Mens gravering på norsk særlig brukes om grafikk fra metallplater, oftest kobberstikk, brukes det engelske engraving litt bredere og også om tradisjonelle tresnitt.

Glassgravering

De første gravørene i Norge kom fra Tyskland og var ansatte ved Nøstetangen glassverk. Der ble det utført et meget imponerende arbeid med enkle og primitive verktøy. Redskapen var ei roterende skive, som ble drevet rundt ved at sliperen selv tråkket på en pedal. Samtid med at man utførte et presisjonsarbeid med millimeter nøyaktighet, uten å gjøre feil, måtte man utføre den slitsomme tråkkingen. Arbeidet ble utført i dårlig belysning, spesielt i vinterhalvåret.

I dag utføres glassgravering med alt fra tradisjonelt håndverk til avansert laserteknologi. Metoden velges ut fra ønsket detaljnivå, pris og om det er snakk om kunst eller industriell produksjon. I tillegg til laser brukes sandblåsing, maskingravering (CNC / Diamantstifting) og tradisjonelt håndverk som håndgravering.

Gravering av grammofonplater

Gravering omfatter også den mekaniske metoden å risse et spor i en originalplate når en lager grammofonplater.

Direkte gravering av grammofonplater startet for alvor på 1890-tallet og var enerådende frem til midten av 1920-tallet. Musikeren måtte spille eller synge inn i en stor trakt. Lydbølgene satte en membran i bevegelse, som igjen styrte en nål som gravde ut riller direkte i en roterende voksskive, en master. Overgangen til å spille inn på magnetbånd kom rundt 1950. Masterne blir gravert og brukes til å presse vinylplater.

Referanser

Se også

• Gravør
• Grafikk
• Lasergravering

Eksterne lenker

• (en) Engraving – kategori av bilder, video eller lyd på Commons