| Hans Solum | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. feb. 1912 | ||
| Død | 8. okt. 1980 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, dirigent, pianist | ||
| Barn | Ola Solum | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1961) | ||
Hans Solum (1912–1980) var en norsk pianist og musikkpedagog, kjent for sine mange urfremføringer, og for å ha utdannet flere av landets ledende utøvere.
Han var oppvokst på tettstedet Skage i Overhalla, der han om somrene var gjetergutt. Begavelsen på pianoforte brakte ham til Oslo (rundt 1930), der han studerte piano under Nils Larsen. Han spilte til dans i hovedstaden og dirigerte mindre kor for å finansiere fortsatt skolering i orgelfaget, under Arild Sandvold og som etterhvert brakte ham til debut som organist (1933) og pianist (1934). Han ble også engasjert som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, samt ved Oslo Klaverskole. Blant hans elever nevnes Jens Harald Bratlie, Mons Leidvin Takle, Peter Risan, Bjørn Boysen, Jon Laukvik, Per Arne Løvold, Ketil Haugsand og Trond-Viggo Torgersen.
Blant de fremtredende kor han etter hvert rådde over nevnes mannskoret A capella som ofte var i kringkastingen, og Filharmonisk Selskaps Kor. Under og etter den andre verdenskrig opptrådte han ofte i duetter med fiolinist Alf Sjøen. Solum ble engasjert som organist i Ullern kirke (1956). Han var far til tre barn; inkludert filmregissør Ola Solum (1943–1996).
Til 60-årsdagen uroppførte han seks verk,
- Kjell Mørk Karlsens Koralpartita nr. 6,
- Jan Elgarøys I eit evigt sekund,
- Johan Kvandals Partita over Hvor godt det er å lande (tilegnet Solum),
- Conrad Badens Motett
- Trond Kvernos Våkn opp.