| Hans Wilhelmsson Ahlmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. nov. 1889 Karlsborg | ||
| Død | 10. mars 1974 Stockholm Hägerstens församling | ||
| Beskjeftigelse | Geograf, diplomat, glasiolog, oppdagelsesreisende | ||
| Doktorgrads- veileder | Gerard De Geer | ||
| Far | Wilhelm Ahlmann | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Cullum-medaljen (1950) Patron’s Medal (1939; neste: Alexander Richard Glen, forrige: Eric Shipton) Æresdoktor ved Sorbonne (1957) | ||
Hans Jacob Konrad Wilhelmsson Ahlmann (født 14. november 1889, død 10. mars 1974) var svensk geograf, glasiolog. og diplomat. Han var en av hydroglasiologiens pionerer og i 1950 ble han Sveriges ambassadør til Norge, et verv han hadde til 1956.
Ahlmann ble professor i geografi ved Stockholms högskola i 1929. Han var opptatt av feltundersøkelser, og ledet våren 1931 en ekspedisjon til Nordaustlandet. Sammen med professor Harald Ulrik Sverdrup var han i 1934 igjen på Svalbard, denne gangen for å undersøke isbreene på Vest-Spitsbergen. Siden undersøkte han Vatnajökull på Island i 1936 og vinteren 1939-40 ledet han svensk-norske undersøkelser av isbreene på Grønland. I 1946 sto han for undersøkelser av isbreene på Kebnekaise. Han tok initiativet til en vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis 1949 til 1952 og var formann i ekspedisjonens svenske komité.