Hatlestad-raset var et jordskred av gjørme og sten som fant sted natt til den 14. september 2005 i Fana bydel i Bergen, som et resultat av store nedbørsmengder. Raset drepte tre personer, såret syv, og fordrev mange flere, da det traff fem rekkehus klokken halv ett om natten. Hendelsen innvirket på norsk holdning og politikk angående miljøvern og husbygging, og spørsmålet om hvorvidt den dødelig sårede Kristina Hjartåkers behandling skulle avsluttes, skapte debatt over hele landet; ikke bare angående Hjartåkers behandling, men også om avslutning av livsforlengende behandling generelt.
Hatlestad Terrasse før raset
Hatlestad Terrasse, et landlig nabolag i Fana bydel, består av hus og leiligheter i et område med skog og bakker. En enkeltvei knytter husene til hverandre og til Osveien mellom Os og Nesttun. Det var Hatlestad Terrasse 40, 42, 44, 46 og 48, alle treetasjes rekkehus, som ble truffet av raset.
Da husene ble bygd tidlig på 1970-tallet, førte Norge en fri politikk når det gjaldt byggetillatelser i utsatte områder. Området ble derfor ikke undersøkt for rasfare, og risikoen for ras ble ikke kjent før senere. Etter at husene ble bygd, gikk det ifølge beboerne jevnlig steinsprang fra den bratte bakken over husene. Steinene traff veien uten å forårsake materiell skade eller personskade, men kommunen satte opp rasfareskilt. Det ble også satt opp primitiv rassikring i området. På tross av gjentatte klager fra beboerne om rasfaren sikret ikke kommunen området, ettersom sikring mot rasfare generelt er grunneiers ansvar. Kommunen sendte pålegg om rassikring til grunneier uten å få svar, og saken ble aldri fulgt opp.
Hatlestad-raset
Årsaker
Etter raset ga Multiconsult ut en rapport, gjennomgått av NTNU, om de indirekte årsakene til raset. Rapporten meldte at flere mulige årsaker burde diskuteres. For det første ble Vestlandet rammet av ekstremværet Kristin den natten raset gikk. «Kristin» var et lavtrykk med opphav i de tropiske stormene «Maria» og «Nate», og nådde kysten 13. september. Uværet forårsaket trafikkorker, strømbrudd og materielle skader. Nedbørsmengdene skal ha økt poretrykket mellom fjellet og løsmassene i skråningen over husene, og dermed medvirket til overflatevannets erosjon av grunnfjellet. I tillegg mistet én av husstandene vannforsyningen rundt klokken 17 den 13. september. Dette kan ha betydd at en vannledning var ødelagt av trykket dette medførte, noe som igjen medvirket til at enda mer vann trengte inn under bakken og fremskyndet prosessen ytterligere. Rapporten meldte også at en garasje var bygd og senere revet i nabolaget, og at vekten av fyllingen den ble bygd på, kunne ha medvirket til raset.
Rasulykken
Omtrent klokken halv to den 14. september 2005 løsnet massene i skråningen over husene. Dette medførte et jordskred som trengte inn i flere hus og begravde ti mennesker. Beboerne i husenes andre etasje evakuerte gjennom vinduene. Kommunen slo katastrofealarm, og et stort antall hjelpemannskaper ble sendt til området. En brannbil som hadde drenert vann i nærheten, nådde rasstedet allerede tre minutter etter raset, og brukte sirenen til å vekke beboerne. I tillegg til ambulansepersonell og brannvesen ble også Sivilforsvaret og Heimevernet satt inn. Lavinehunder ble brukt i søket etter overlevende, men tungt maskineri kunne ikke settes inn grunnet faren for ytterligere ras, og gravingen etter begravde beboere ble derfor i stor grad foretatt for hånd, og i mindre grad med verktøy som økser og spader.
Døde og sårede
En 51 år gammel kvinne var død da hun ble hentet ut av letemannskapene. En annen kvinne på 27 døde på Haukeland sykehus noen dager senere av skadene hun pådro seg, og fem år gamle Kristina Hjartåker døde i februar det påfølgende året, da legene avsluttet livsforlengende behandling (se Kristina-saken). Andre ble skadet av selve raset og av oksygenmangel.
Etterspill
Evakuering og hjelpetiltak
Grunnet risikoen for flere ras ble beboerne evakuert til naboer og til hoteller rundt om i Bergen. 128 av dem ble isolert da raset ødela veien, og ble evakuert via en skogssti. Ettersom denne stien nå var eneste vei ut og inn av nabolaget, ble den forbedret med et lag grus av kommunens arbeidere. Gaia Trafikk (nå Tide Buss) satte opp et midlertidig bussrute fra Hamreveien ved slutten av stien, til nærmeste busstopp på Osveien. I tillegg førte vandalisme mot de tomme husene til at politiet satte opp flomlys og patruljerte området.
Raset fikk også beboerne på Søråshøgda, et annet område i Fana, til å ringe politiet og melde fra om at husene deres var potensielt utrygge. Politiet påbegynte evakuering av 14 hus, avbrutt da en geolog som hadde undersøkt Hatlestad, kom på befaring og meldte at området var trygt.
Hendelsen ble bredt dekket av norsk media, og omtales fortsatt i artikler om klimaforandring og ekstremvær, i enkelte tilfeller sammen med den mindre ulykken ved Hetlebakken. De fleste beboerne, med unntak av de omkomne og dem som frivillig lot seg intervjue, unngikk å bli nevnt ved navn i pressen.
Erstatning til ofre og kommuner
Skjebnen til husene og veien som ble rammet av raset, var lenge uviss. Først vurderte kommunen å pusse opp husene og veien, og gi grunneierne ansvaret for videre rassikring. Dette forårsaket stor bekymring hos huseierne, ettersom enkelte av dem var deleiere av bakken som ville trenge rassikring. Det var også bekymringsfullt at forsikringen deres bare dekket skade på husene, ikke rassikring. Huseierne var heller ikke villige til å flytte tilbake.
Den 20. september ble det utgitt en rapport fra ingeniørselskapet Multiconsult, som anbefalte at at de 16 husene burde kjøpes av kommunen og rives. En ny vei kunne så bygges over de gamle husene, og bakken over veien sikres med stålnett og stålbolter boret inn i bakken. Selv om dette var en dyrere løsning for kommunen, ble den til slutt godtatt.
Det ble besluttet å kjøpe og rive husene, og eierne fikk midlertidige boliger og pengeerstatning. Det eneste huset som ikke kom med i avtalen, var det som lå på toppen av bakken, ved siden av rasets øverste del. Eierne risikerte å måtte flytte tilbake til skredkanten etter at forsikringsselskapet hadde betalt for reparasjon av skader. Eierne var svært lite villige til å godta denne avtalen, og forsikringsselskapet bestemte seg til slutt for å kjøpe huset og gi det til kommunen for rivning.
Fem kommuner som ble rammet av «Kristin», fikk kompensasjon på til sammen 24,7 millioner norske kroner fra staten til utbedring av skader. Av disse mottok Bergen 18,8 millioner, hvorav 12,5 gikk til rassikring av Hatlestad Terrasse. De gjenstående 6,3 millionene gikk til økonomiske tap etter raset, samt til dekning av skadene etter det påfølgende raset i Hetlebakken. Også Voss, Fjell, Vaksdal og Odda mottok erstatning.
Videresalg av hus
Den 3. november 2007 meldte Bergens Tidende at kommunen var på utkikk etter eiendomsmegler til å selge 18 eiendommer. Husene hadde da stått tomme i to år, og utearealene trengte vedlikehold. Kommunen var også klar over at følelsene rundt Hatlestad Terrasse etter ulykken ville gjøre det vanskelig å få folk til å bo der.
Etterforskning
Politiet startet en etterforskning som aldri ble rettet mot enkeltpersoner, men denne ble henlagt den 21. november ettersom eventuelle lovbrudd ville være foreldet. I en presseuttalelse beklaget byrådsleder Monica Mæland avgjørelsen, ettersom en eventuell etterforskning ville avdekket alle sider av saken.
Krisehåndtering etter Hatlestad-raset
Etter raset har evakuering av beboere i risikoområder blitt vanligere når ekstremvær truer. For eksempel ble mer enn 200 personer evakuert da ekstremnedbør traff Nord-Trøndelag i 2006. I Bergen begynte kommunen å inspisere eiendommer over hele kommunen for å avdekke rasfare i tilfelle ekstremvær. Rassikring er fremdeles grunneiers ansvar, men det har vært diskusjon om dette bør endres. I tillegg har raset endret det offentlige synet på bygging i rasfarlige områder.
Kommunen opprettet også en 24-manns redningsgruppe for utrykning når katastrofer forårsaket av ekstremvær inntraff. Etter Hatlestad og Hetlebakken sto det klart for redningsmannskapene at redningsarbeid etter ras var både utrygt og lite effektivt, så de fikk tildelt spesialutstyr og -trening spesielt for håndtering av rasulykker. Helge Eidsnes og Tore Kallekleiv fra spesialgruppen uttrykte budsjettbekymringer, ettersom rekruttering og anskaffelse av utstyr ville koste omtrent en halv million kroner, som ifølge dem var et betydelig beløp for brannvesenet.
Kristina-saken
Se: Kristina-saken.
Kristina Hjartåker ble hardt skadet i Hatlestad-raset, og det skapte debatt da legene besluttet å avslutte behandlingen hennes.
Annen uværsrelatert skade på Vestlandet i 2005
Noen få dager før Hatlestad-raset skadet et mindre ras et hus et annet sted i Bergen uten å medføre personskade.
Nedbøren i september 2005 fikk også Nesttunelven til å gå over sine bredder og forårsake flomskader. Det forelå før «Kristin» en plan om et system som ville lede elven inn i et nytt løp før ekstremvær inntraff, men denne ble aldri iverksatt, selv etter oversvømmelsen i 2005.
Dette irriterte mange forretningsdrivende på Nesttun som fikk skader av oversvømmelsen, og enkelte sa de ville sende kommunen regningen for reparasjoner hvis en ny flom inntraff før Nesttun sikres.
Den 14. november 2005 utløste ekstrem nedbør igjen et ras i Bergen, denne gangen på Hetlebakken. Det gikk også ras på Voss, men disse medførte ingen skade.
