Hegg (Prunus padus) er et løvtre som vokser over hele Norge. Prunus er et gammelt navn på plommetre, padus var navnet på en busk i gamle Hellas. Vanlig i Europa og store deler av Asia. Hegg kan bli opptil 18 meter høy, ofte flere stammer i lag som danner et tre. Stammen er mørk, bladene langsmale, dråpeformede og mørkegrønne. Blomstrene sitter flere i lag på en 10-15 cm lang stilk og er hvite, og har en aromatisk duft. Hele treet blomstrer kraftig om våren etter løvsprett (mai og juni). Senere blir blomstrene til sorte bær av ertestørrelse med en stein i midten. I juli-august er bærene modne. De har en bitter smak og er astringerende. Treet formerer seg ved hjelp av fugler som sprer bærene. Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.
Fjellhegg(Prunus padus ssp. borealis) er en nordlig underart av hegg, med lodne kvister og skudd og med blader som brune hår på undersiden av bladplaten. Nervene er tydelig opphøyd på undersiden. Blomstene som sitter på høyreiste klaser har ingen lukt. Fruktkjernen (steinen) har kantlist og er glatt.
Voksested
Treet vokser nær elver, bekker og vann. Trives i fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord. Den vokser helst i halvskyggede områder, ofte som busksjikt i gråorskog. I Sør-Norge kan treet følge elvedaler opp til 1200 meters høyde.
Bruksområde
Treet brukes som prydbusk i flere hager.
Bærene kan brukes til gelé, saft, vin og likør. Steinkjernene kan imidlertid gi forgiftninger, særlig som knust.
Treverket er sterkt, seigt og fint til dreiearbeider. Er brukt til skaft, sløydemner, smørbutter og rivetinder. De seige stubbeskuddene av hegg, blir brukt til tønnebånd.
Blir også brukt som elementer i møbler og musikkinstrumenter.
Folketro om hegg
Ble brukt som spådomstre. Mange blomster ville gi mye skogsbær. Hvis rogna blomstret like etter heggen, ble kornet tidlig modent.
Når heggen blomstrer, er det varmt nok i jorda til å begynne å så, og en kan begynne å fiske etter noen fiskeslag.
