| Herbert Max Finlay Freundlich | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. jan. 1880 Charlottenburg | ||
| Død | 30. mars 1941 Minneapolis | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Leipzig | ||
| Søsken | Erwin Finlay-Freundlich | ||
| Nasjonalitet | USA Det tyske riket | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Laura R. Leonard Prize (1928) Liversidge Award (1929) Utenlandsk medlem av Royal Society (1939) | ||
| Arbeidssted | Technische Universität Berlin Technische Universität Braunschweig Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
Herbert Max Finlay Freundlich (1880–1941) var en tysk kjemiker og pioner innen kolloidkjemi. Han er særlig kjent for sitt arbeid med dispersjonssystemer, thixotropi og adsorpsjon, inkludert den såkalte Freundlich-adsorpsjonsisotermen. Freundlich var en ledende forsker ved Kaiser-Wilhelm-Institut für Physikalische Chemie und Elektrochemie i Berlin før han ble avsatt av nazistene i 1933 på grunn av sin jødiske bakgrunn. Han emigrerte først til Storbritannia og senere til USA.
Freundlich vokste opp i Biebrich am Rhein som eldste av syv barn. Hans far hadde tysk-jødisk bakgrunn mens moren var skotsk. Hans yngre bror, Erwin Finlay-Freundlich, ble en kjent astrofysiker. Han begynte sine studier i München, fortsatte i Leipzig hos nobelprisvinner Wilhelm Ostwald, hvor han disputerte i 1903 med avhandlingen Über das Ausfällen kolloidaler Lösungen durch Elektrolyte, og ble habilitert i 1906 innen fysikalsk og uorganisk kjemi.
I 1911 ble han professor ved Technische Hochschule Braunschweig. I 1916 fulgte han Fritz Habers invitasjon til Kaiser-Wilhelm-Instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin-Dahlem, hvor han ble visedirektør i 1919. Han ble senere - professor ved både Humboldt universitetet og Technische Universität Berlin, og mottok flere utmerkelser, inkludert Liversidge Award (1929) og medlemskap i Deutsche Akademie Leopoldina (1932).
Freundlichs forskning omfattet kolloidkjemi med fokus på dispergert materiale, thixotropi og partikkeldispersjon. Han var første forsker til å beskrive *thixotropi* og utviklet en empirisk adsorpsjonsisoterm – kjent som Freundlich-isotermen – i 1909.
Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 ble Freundlich klassifisert som «ikke-arier» på grunn av sin jødiske bestemor og rammet av Gesetz zur Wiederherstellung des Berufsbeamtentums (Lov om gjenopprettelse av embetsverket), som innebar avskjedigelse av embetsmenn og akademikere med «ikke-arisk» bakgrunn. I 1934 aksepterte han en gjesteprofessur ved University College London, og i 1938 flyttet han til University of Minnesota i USA, hvor han virket frem til sin død i 1941.
Freundlichs arbeid har hatt vedvarende innflytelse, og hans navn er knyttet til flere grunnleggende fenomener i kolloidfysikken, spesielt Freundlich-adsorpsjonsisotermen. I mai 1954 ble den fjerde års konferansen i Tysk Rheologisk Forening i Berlin holdt som en minnekonferanse til hans ære, med deltakelse fra 25 tyske og internasjonale rheologer.