Herbert Stanley Morrison

Herbert Stanley Morrison
Født3. jan. 1888Rediger på Wikidata
London
Død6. mars 1965Rediger på Wikidata (77 år)
Sidcup
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Det kongelige råd
  • member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, Lewisham South, 1955–1959)
  • member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, Lewisham South, 1951–1955)
  • member of the 39th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 39. parlament, Lewisham South, 1950–1951)
  • member of the 38th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 38. parlament, Lewisham East, 1945–1950)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Hackney South, 1935–1945)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, Hackney South, 1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (Storbritannias 33. parlament, Hackney South, 1923–1924)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1950)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1954–1956)
  • medlem av Overhuset (1959–1965)
  • Storbritannias innenriksminister (1940–1945)
  • Secretary of State for Transport (1929–1931)
  • Shadow Leader of the House of Commons (1951–1955)
  • member of London County Council
  • Storbritannias utenriksminister (1951–1951)
  • leder av Det kongelige råd (1945–1951)
  • leder av Underhuset (1945–1951)
  • Minister of Supply (1940–1940)
Ektefelle(r)Margaret Kent (1919–)
Edith Meadowcroft (1955–)
FarHenry Morrison
BarnMary Joyce Morrison
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserOrder of the Companions of Honour (1951)

Herbert Stanley Morrison, baron Morrison av Lambeth, (1888–1965) var en britisk politiker fra Labour Party. Han holdt en rekke ulike ledende stillinger i regjeringen, deriblant satt han som innenriksminister, utenriksminister og visestatsminister.

Liv og virke

Bakgrunn

Morrison var sønn av en politikonstabel og født i Lambeth i London. Som nyfødt mistet han synet på det høyre øyet på grunn av en infeksjon på øyet. Som mange tidlige ledere av Labour fikk han lite formell utdanning og sluttet på skolen i en alder av 14 år for å bli visergutt.

Politisk karriere

Hans tidlige politikk var fylt med radikale meninger, og han var i en kortere periode interessert i den sosialdemokratiske føderasjonen til Independent Labour Party (ILP). Fordi han var militærnekter, jobbet han i et gartneri i Letchworth under første verdenskrig.

Morrison sluttet seg til Labour Party etter første verdenskrig og ble valgt til distriktet Hackney i indre London i 1919. Morrison satt som ordfører i årene 1920–1921. Han ble valgt inn til London kommunestyre i 1922, og etter valget i 1923 ble han medlem av parlamentet for distriktet Hackney. Morrison ble utnevnt til minister for transport etter valget i 1929.

Morrison satt i London kommunestyre, og ved valget i 1933 ble han til å lede Labour Group. Dette ga ham kontrollen over nesten alle kommunale tjenester i London. Hans viktigste prestasjoner i dette embetet inkluderte samlingen av buss, trikk og trolleybuss-tjenester med og etableringen av London Passenger Transport Board (på folkemunne kjent som «London Transport») i 1933.

Han skapte også Metropolitan Green Belt rundt Londons forsteder. Han konfronterte regjeringen med at de nektet å finansiere utskiftingen av Waterloo Bridge, og til slutt ble de enige om å betale 60% av kostnadene ved den nye broen. Ved valget i 1935 ble Morrison igjen valgt inn til Underhuset, der han umiddelbart utfordret Clement Attlee når det gjaldt ledelsen av partiet.

Morrison måtte ta mange potensielt upopulære og omstridte avgjørelser på grunn av omstendighetene rundt utbruddet av den andre verdenskrigen. Den 21. januar 1941 forbød han avisen Daily Worker på grunn av deres pro-sovjetiske holdninger; Sovjet var da alliert med Nazi-Tyskland. Dette forbudet stod ved makt i 18 måneder før det ble opphevet.

I 1942 hevdet innenriksminister Morrison at jøder i England som var statsløse etter tysk vedtak, fortsatt skulle defineres som tyskere, fordi den britiske regjering ikke anerkjente en fiendestats rett til - i krigstid - å ta statsborgerskapet fra sine borgere. Dermed ble to tusen jøder internert av britiske militærmyndigheter i Belgia i 1944 - fordi britene definerte dem som «fiendtlige fremmede», dvs. tyskere. Artikkel 44 i Genevekonvensjonen fra 1949 om sivile i krigførende stater fastslår at en ikke på sitt eget område kan behandle som fiender «flyktninger som ikke beskyttes av noen regjering». Jødenes skjebne ble dysset ned, frem til president Carter i 1978 utnevnte en kommisjon til å holde minnet om holocaust levende.

Etter Ernest Bevins avgang som utenriksminister tok Morrison over hans rolle, men følte seg ikke videre komfortabel i utenriksdepartementet. Han stilte seg fiendtlig til Irans sosialdemokratiske statsminister Mohammed Mosaddeq. Morrison satt som utenriksminister da dobbeltagentene Guy Burgess og Donald Duart Maclean ble avslørt som spioner for Sovjetunionen.

Annet

Etter valget i 1959 ble han gjort til livstidspeer som baron Morrison av Lambeth.

Hans sønnesønn Peter Mandelson var statsråd i Labour-regjeringene til statsministerne Tony Blair og Gordon Brown.

Det vakte en viss oppsikt da den daværende verdenslederen for Frelsesarmeen, general Frederick Coutts forrettet ved Morrisons begravelse i 1965.

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Herbert_Stanley_Morrison, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, oppført som Herbert Morrison, Munzinger IBA 00000000763, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id morrison-herbert-stanley[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11878501X, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 The Peerage person ID p19164.htm#i191631, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Forbudet av de to avisene Daily Worker og The Week
  9. ↑ Raul Hilberg: The destruction of the European Jews, New York 1985 (s. 1058-59)
  10. ↑ «Carters kommisjon», ushmm.org

Eksterne lenker