| Holger Pedersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. apr. 1867 Gelballe | ||
| Død | 25. okt. 1953 Hellerup | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, armenolog, universitetslærer, lærer, filolog, albanolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Ribe Katedralskole (–1885) | ||
| Doktorgrads- veileder | Heinrich Zimmer | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Bispebjerg Kirkegård | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Dannebrogordenens hederstegn (1927)
Storkors av Dannebrog (1950) Æresdoktor ved Université de Bordeaux (1932) Æresdoktor ved universitetet i Gent Æresdoktor ved Dublin Universitet Honorary doctor of the University of Wales Æresdoktor ved Uppsala universitet Æresdoktor ved universitet i Tartu Æresdoktor ved universitetet i Helsinki Æresdoktor ved Aarhus Universitet | ||
Holger Pedersen (1867–1953) var en dansk språkforsker.
Holger Pedersen ble student i 1885 og tok skoleembetseksamen i 1890. Han begynte tidlig med omfattende språkstudier, og interesserte seg særlig for sammenlignende språkvitenskap. I årene 1892–1896 oppholdt han seg i utlandet, ved tyske universiteter, i Øst-Europa og i Irland, før han i 1897 ble dr. philos. med en avhandling om «Aspirationen i Irsk». I 1900 ble han dosent i sammenlignende språkvitenskap ved Københavns Universitet. Han ble ekstraordinær professor i 1903 og ordinær professor i 1914, og var universitetets rektor 1926–1927.
Pedersens fagområde var den sammenlignende indoeuropeiske språkvitenskapen. Han konsentrerte seg særlig om slavisk, keltisk, hettittisk, lykisk, armensk, tokarisk og albansk. Han utga en Vergleichende Grammatik der keltischen Sprachen («Sammenlignende grammatikk over de keltiske språkene»), som fremdeles regnes som et referanseverk innenfor sammenlignende keltisk språkvitenskap. Hans Hittitisch und die anderen indoeuropäischen Sprachen («Hettittisk og de andre indoeuropeiske språkene») var av stor betydning for studiet av hettittisk, og hans Tocharisch vom Gesichtspunkt der indoeuropäischen Sprachvergleichung («Tokarisk med utgangspunkt i den sammenlignende indoeuropeiske språkforskningen») var viktig for studiet av tokarisk. Pedersen er også kjent for Pedersens lov, et aksentskifte som forekommer i de baltiske og slaviske språkene. Han formulerte dessuten ruki-loven, et viktig lydskifte i de indo-iranske, baltiske og slaviske språkene. To av hans teorier har fått mye oppmerksomhet i de siste årene, nemlig glottalteorien og nostratteorien.