| Hubert Jedin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. juni 1900 Brzeziny | ||
| Død | 16. juli 1980 Bonn | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, katolsk prest, kirkehistoriker, universitetslærer, katolsk teolog | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Albert-Ludwigs-Universität Universitetet i Wrocław | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Poppelsdorfer Friedhof | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei (1968–) | ||
| Utmerkelser | Görresselskapets æresring (1978) Æresdoktor ved Universitetet i Wien Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Hubert Jedin (født 17. juni 1900 i Groß Briesen i Friedewalde i Schlesien i keiserdømmet Tyskland, død 16. juli 1980 i Bonn i Vest-Tyskland) var en tysk katolsk prest og kirkehistoriker, som spesialiserte seg på de økumeniske konsiler og i særdeleshet på Tridentinerkonsilet, som han publiserte et omfattende historisk verk om i løpet av perioden 1951-1975.
Han ble født i Oberschlesien som ett av ti barn, og studerte teologi i Breslau, München og Freiburg im Breisgau.
Han ble presteviet i 1924. I 1927 dro han til Roma der han fullførte en biografi om Girolamo Seripando. Han vendte tilbake til Tyskland i 1930 for å undervise i kirkehistorie ved det katolske fakultet ved Universitetet i Breslau.
Ettersom hans mor var jødisk, ble han definert som halvjøde av nasjonalsosialistene. De fratok ham alle akademiske titler og forbød ham å undervise ved tyske offentlige læresteder. Jedin vendte da tilbake til Roma og arbeidet der for Görres-selskapet.
Fra 1936 arbeidet han i sitt hjemlige erkebispedømme, Breslau. I 1939 kom han seg tilbake til Roma på kort tid etter å ha unngått deportasjon til konsentrasjonsleiren Buchenwald.
I Roma bodde han i Campo Santo Teutonico inne i Vatikanstaten og var dermed under pave Pius XIIs vern under den tyske Italia-okkupasjon 1943-1944. Han arbeidet på et historieverk om Tridentinerkonsilet, som han utgav suksessivt i perioden 1951-1976. Jedins verk ble det mest omfattende og helhetlige om dette konsilet (Geschichte des Konzils von Trient) og var på om lag 2400 sider fordelt på fire bind.
Etter krigen ble han rehabilitert i Tyskland, og tok i mot et professorat ved Universitetet i Bonn i 1948. Pave Johannes XXIII nominerte ham i 1960 til å assistere ved forberedelsene til Annet Vatikankonsil. Han fortsatte å arbeide for dette konsilet inntil det ble avsluttet i 1965.
Hans verker omfatter over 700 titler, hvorav 40 bøker og 250 artikler. Jedin utgav en rekke skrifter om Tridentinerkonsilet, som etter hans mening var av avgjørende betydning for forholdet mellom katolikker og protestanter i århundrer. Han beskrev de forskjellige kontroverser, og forsøkte å gi relevante økumeniske innsikter ut fra datidens situasjon. I tillegg hadde han overoppsynet med utgivelsen av 7-bindsverket Handbuch der Kirchengeschichte (1963-1979), et Atlas zur Kirchengeschichte (1979), og det fundamentale Lexikon für Theologie und Kirche (1957-1975). Som historiker støttet han seg til den historistiske metode. Som teolog var han konservativ, og kritisk til noen av de møtene den Annet Vatikankonsil iverksatte.