Hugh Thompson jr.

Hugh Thompson jr.
FødtHugh Clowers Thompson Jr.
15. apr. 1943Rediger på Wikidata
Atlanta
Død6. jan. 2006Rediger på Wikidata (62 år)
Alexandria
Kreft
BeskjeftigelseFlysoldat, helikopterpilot Rediger på Wikidata
Utdannet vedTroy University
Stone Mountain High School
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
8 oppføringer
Distinguished Flying Cross
Soldier's Medal (1998)
Bronze Star Medal
Purple Heart
Air Medal
National Defense Service Medal
Vietnam Service Medal
Vietnam Campaign Medal
VåpenartU.S. Navy, U.S. Army
Militær gradMajor
Deltok iVietnamkrigen, Tết-offensiven

Hugh Clowers Thompson jr. (1943–2006) var en amerikansk helikopterpilot under Vietnamkrigen som ble berømt fordi han grep inn og klarte å redde flere sivile vietnamesere som var i ferd med å bli drept av amerikanske soldater i My Lai-massakren.

Thompson i My Lai

Thompson var i den amerikanske marinen fra 1961 til 1964. Han gikk inn i hæren i 1966, og fikk opplæring som helikopterpilot. 16. mars 1968 fløy han med mannskapet sitt - Glenn Andreotta (1947-1968) og Lawrence Colburn - over landsbyen My Lai.

Mer enn førti soldater deltok i massakren; ikke en eneste av dem prøvde å stanse masseskytingen. Den amerikanske hæren oppgir 347 drepte, mens vietnamesiske myndigheter oppgir 504 dødsofre, 231 av hannkjønn og 273 av hunnkjønn, derav 17 gravide. 259 var yngre enn 20 år, hvorav 49 tenåringer og resten yngre enn 13 år.

Hugh Thompson fløy et rekognoseringshelikopter i lav høyde over My Lai. Da han fikk øye på sårede sivile, markerte han hvor de var med røykgranater og anmodet over radio bakkestyrken om å bringe medisinsk hjelp. Etter å ha hentet mer drivstoff, kom Thompson tilbake til My Lai. Han forstod ikke hva som foregikk før han så en bakkesoldat dytte til en såret vietnamesisk ungjente med støvelen, og deretter drepe henne.

Thompson gikk inn for landing og avskar soldatene med helikopteret sitt, mens Colburn og Andreotta holdt dem i sjakk med maskingevær. I 1970 forklarte Thompson seg i en høring i Kongressen. Kongressmannen Mendel Rivers (1905-1970) anklaget Thompson for forræderi og prøvde forgjeves å få ham stilt for krigsrett for å ha rettet våpen mot sine egne. Da den amerikanske regjering forsøkte å dysse ned massakren, kom Thompson i vanry og mottok drapstrusler.

Glenn Andreotta ble drept i kamp bare tre uker etter My Lai. I mars 1998 ble Thompson, Colburn og avdøde Andreotta belønnet med medaljen Soldier’s Medal for acts of extraordinary bravery not involving contact with the enemy («for å ha utvist ekstraordinært mot som ikke involverte kontakt med fienden») i en seremoni ved Vietnam Veterans Monument i Washington DC. Medaljene ble overrakt av general Michael Ackerman som beskrev My Lai som «ett av de skammeligste kapitler i hærens historie».

Vitnemål

Colburn fortalte seinere:

«Det var lørdag og markedsdag. Vi så en masse folk forlate landsbyen med tomme dunker og kurver som beveget seg langsomt, de gikk nedover denne veien, antakelig sånn som de hadde gjort hver eneste lørdag morgen i generasjoner...[etter 15–20 minutter] da vi kom tilbake var folkene vi så på veien fortsatt der, bare at de var døde alle sammen. Kvinner, barn og eldre menn.
Å, barna. Det var det som slo oss alle sammen...Det var grotesk. Riktig, babyer. De lå sammen med mødrene og bestemødrene. Kurvene ved siden av dem...Det siste vi ønsket å innrømme, var at det var våre egne menn som gjorde dette.»

Colburn fortalte hvordan de markerte sårede med røykgranater for at de skulle kunne flys ut.

«Vi så en ung jente i 20-årsalderen [hans egen alder] som lå på gresset. Vi kunne se at hun var ubevæpnet og såret i brystet. Vi markerte henne med røyk fordi vi så en styrke ikke så langt unna. Røyken var grønn, siden det var trygt å nærme seg. Rødt ville bety det motsatte. Vi hang seks fot over bakken, ikke mer enn tyve fot unna da kaptein [Ernest] Medina kom bort, sparket henne, trådte tilbake og drepte henne. Det gjorde han like foran oss. Da vi så Medina gjøre det, skjønte vi det. Det var våre menn som stod for drapene.»

Colburn fortalte hvordan landsbyboerne var drevet ned i ei grøft og skutt på kloss hold.

«De voldtok kvinnene med M16-geværer, bajonetter. De sodomiserte barn. De hogde hodet av folk. De drepte en munk, kastet han ned i en brønn med en håndgranat. Det var så obskønt. Det eneste de ikke gjorde, var å spise folkene.»

De tre fløy inn i landsbyen og landet i ildlinjen mellom amerikanske soldater og flyktende vietnamesere. Til tross for at han hadde lavere rang enn flere av offiserene der, beordret Thompson dem til å stoppe massakren, og beordret Andreotta og Colburn til å skyte på amerikanske soldater som nektet å adlyde ham. Thompson konfronterte løytnant Steven Brooks som forberedte seg på å sprenge ei hytte full av sårede vietnamesere i lufta. Han fikk dem ut av hytta, og fikk overtalt tre kamphelikoptre til å lande og evakuere 11 sårede sivile. Dette var stikk i strid med alle militære ordrer.

Da de fløy ut, så Andreotta noe som beveget seg i ei grøft. Helikopteret landet, og et levende barn ble reddet ut av haugen av døde i grøfta.

Etterspill

Både Colburn og en deltaker i massakren fremholdt at Thompson var i livsfare i My Lai. Journalisten Seymour Hersh som avslørte massakren, understreka at han viste et «utrolig mot». Fotografen Ron Haeberle dokumenterte blodbadet med bildene han tok.

Etter massakren ble Thompson kommandert til å fly farlige misjoner uten flystøtte, noe som han sjøl og andre oppfattet som ei form for straff. Han blei skutt ned og totalhavarerte helikoptre fem ganger, og brakk ryggen siste gang.

Til sammenlikning fikk de skyldige for krigsforbrytelsene i My Lai disse dommene:

Til forsvar for de ansvarlige i My Lai ble det seinere fremholdt at de var unge og uerfarne. De tre som stoppet dem, var 24 (Thompson), 20 (Colburn) og 20 (Andreotta).

Anerkjennelse i Thompsons siste år

Kaptein Lawrence Rockwood var i den amerikanske okkupasjonsstyrken i Haiti da han i september 1994 fikk mistanke om overgrep mot fanger, og foretok en uautorisert undersøkelse av forholdene fengselet i Port-au-Prince. For dette ble han stilt for krigsrett og måtte fratre. Mens han var i aktiv tjeneste, hadde han et bilde av Hugh Thompson stående på skrivebordet sitt.

I 1998 vendte Thompson og Colburn tilbake til My Lai, der de møtte flere landsbyboere de hadde redda og dediserte en folkeskole til landsbybarna.

Etter at Thompsons historie ble gjenfortalt i et fjernsynsprogram på 1990-tallet, begynte også holdninga å endre seg i det offisielle USA og det militære. I sine siste år ble Thompson en helt for fredsbevegelsen i USA. I 1999 var han og Colburn med i ledelsen for Stonewalk, ei gruppe som trakk en stein på et tonn med innskriften Ukjente sivile drept i krig fra Boston til USAs nasjonalkirkegård, Arlington i Virginia.

Etter en ti-årig kampanje ble Thompson tilbudt Soldatmedaljen (The Soldier's Medal), den amerikanske hærens høyeste utmerkelse for mot utvist utafor direkte kamp mot fienden. Thompson sa ja på betingelse av at mannskapet hans også fikk medaljen, og på 30-årsdagen for massakren fikk fikk Thompson, Andreotta og Colburn omsider en offisiell anerkjennelse for heltemot. (Andreotti falt i Vietnam tre uker etter massakren og fikk medaljen posthumt.)

Mange kritiserte at utmerkelsen kom svært seint, og pekte på at det over disse 30 åra hadde vært vist en langt større vilje til å forstå og unnskylde de ansvarlige for massakren enn til å hedre de tre i helikopteret.

Thompson kritiserte USAs invasjon av Irak i 2003.

Som symbol for militære som er opptatt av å hindre krigsforbrytelser, ble han i 2003 invitert til å forelese om yrkesmilitær etikk ved den amerikanske marines akademi (US Naval Academy). I senere år holdt han et årlig foredrag på United States Military Academy i West Point, med obligatorisk oppmøte for kadettene. Thompsons råd til soldater som fikk en illegal ordre var:

«Rapporter det, men ikke vent å få noen takk.»

I et fjernsynsintervju i 2004 sa Thompson om soldatene i My Lai: «Jeg skulle ønske jeg var mannfolk nok til å tilgi dem, men jeg sverger ved Gud at jeg klarer det ikke».

Thompson ble begravet i Lafayette, Louisiana med fulle militære æresbevisninger, inklusive 21-skudds salutt og en helikopteroverflyvning over gravferden.

Utmerkelser

Thompson ble tildelt følgende utmerkelser:

Kvalifiseringstegn

Referanser

  1. 1 2 Find a Grave, oppført som Hugh C. Thompson, Find a Grave-ID 12922923, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Social Networks and Archival Context, oppført som Hugh Thompson, Jr., SNAC Ark-ID w6dr4j7d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 nyti.ms, besøkt 18. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 5 6 7 8 «MAJ Hugh Clowers Thompson, Jr.», besøkt 16. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ The New York Times, Richard Goldstein, «Hugh Thompson, 62, Who Saved Civilians at My Lai, Dies (Published 2006)», verkets språk engelsk, utgitt 7. januar 2006, besøkt 18. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Glenn Andreotta, wall of faces
  7. ↑ Howard Jones: My Lai-massakren etter 50 år, 21. august 2017
  8. ↑ My Lai-massakren, britannica.com
  9. ↑ Heroes of My Lai honoured, BBC 7. mars 1998
  10. ↑ Shahan Russell: Helikopterpilot stanset My Lai-massakren, 12. november 2015, warhistoryonline.com
  11. ↑ My Lai og Hugh Thompson, zinnedproject.org
  12. ↑ 30 Years After My Lai, Medals Awarded 3 for Saving Vietnamese, 7. mars 1998, latimes.com
  13. ↑ My Lai-massakren, britannica.com
  14. ↑ General Ackerman under My Lai-seremonien i 1998, 174ahc.org
  15. ↑ Heroes of My Lai honoured, BBC 7. mars 1998
  16. ↑ Larry Colburn: They were butchering people, 2003, historyisaweapon.com
  17. ↑ Seymore Hersh: The massacre at My Lai; a mass killing and its coverup i New Yorker 15. januar 1972
  18. ↑ Ron Haeberles fotografier tatt under My Lai-massakren, pbs.org
  19. ↑ Stephen Wrage: Acting on Conscience: Captain Lawrence Rockwood in Haiti
  20. ↑ Clancy Sigal: Hugh Thompson og My Lai, 12. januar 2006, counterpunch.org
  21. ↑ «MAJ Hugh Clowers Thompson, Jr.». militaryhallofhonor.com. Besøkt 16. januar 2026.
  22. ↑ «CWO Hugh Thompson» (på engelsk). Army Aviation Association of America. Besøkt 16. januar 2026. «Army Aviation Hall of Fame 2004 Induction – Nashville, TN»

Eksterne lenker