| Hundekjeks | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Anthriscus sylvestris | |||
| Synonymi | |||
| Cerefolium silvestre (L.) Besser Anthriscus torquata Coste Cerefolium sylvestre (L.) Besser Anthriscus sylvestris (L.) Hoffm. s. str. Chaerophyllum sylvestre L. Anthriscus silvestris (L.) Hoffm. Chaerophyllum silvestre L. | |||
| Populærnavn | |||
| hundekjeks | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Skjermplanteordenen | ||
| Familie | Skjermplantefamilien | ||
| Slekt | Hundekjeksslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
| Fastlands-Norge med havområder: LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista: | |||
| For Svalbard: LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa, Nordvest-Afrika og vest i Asia | ||
Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) er en vanlig skjermplante i Norge, og blant de første som viser seg om våren. Den begynner å vise seg i april–mai og blomstrer i mai–juni.
Hundekjeksen er en flerårig urt som vokser over hele landet. Den finnes i åpen skog, høystaudesamfunn, bekkedaler, veggrøfter, vegkanter og på kulturmark. Den kan bli over 1½ m høy.
Planten er i slekt med gulrot og autoriteter innen nyttevekster regner roten som spiselig, til tross for at andre advarer om at planten er svakt giftig for mennesker. En eventuell giftvirkning har vært satt i forbindelse med et alkoloid som har navnet chaerophyllin, og som muligens utvikles i eksemplarer angrepet av sopp. Det er veldig viktig å unngå forveksling med giftige slektninger (hundepersille, selsnepe, bjørnekjeks og giftkjeks) siden disse forvekslingsartene er svært giftige. Særlig selsnepe har vært årsak til dødelige forgiftninger av mennesker.
Planten inneholder deoxypodophyllotoksin, et stoff som tilhører gruppen av lignaner og som har vakt interesse fordi det er beslektet med stoffet podophyllotoksin. Det sistnevnte ble tidligere benyttet i kreftmedisin inntil negative bivirkninger førte til at bruken ble stoppet.
På nederlandsk kalles Anthriscus sylvestris for «fluitenkruid», som kan oversettes til norsk med «fløyteurt» eller «pipeurt». Det nederlandske navnet kommer av at plantens hule stengel ble brukt til å lage fløyter av. Det er viktig å være klar over at den veksten som på norsk kalles pipekjeks, er en helt annen plante med det latinske navnet Pleurospermum austriacum. Likeså må planten Anthriscus sylvestris holdes adskilt fra alle planter i pipeurtslekten (Aristolochia).