Inger Marie Gundersen

Inger Marie Gundersen
Født13. feb. 1957Rediger på Wikidata (69 år)
Norge
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentVokal
Aktive år1983–
Nettstedhttp://www.ingermarie.com/
Inger Marie Gundersen på Commons

Inger Marie Gundersen (født 1957) er en jazzvokalist fra Arendal.

Hun er særlig kjent for sine stemningsfulle balladetolkninger, og har oppnådd betydelig oppmerksomhet i Sør-Korea og Japan.

Musikkarriere

Etter 25 år i bransjen med blant annet egen jazzkvintett, My Favorite Strings, ga hun som 45-åring ut debutalbumet Make This Moment (2004), produsert av Lars Martin Myhre. Albumet fikk god mottakelse og ble etter hvert utgitt i over 25 land, og hun turnerte både i Asia og i Europa. Sporet «Will you still love me tomorrow» fikk mye spilletid på NRK P1 og har senere blitt inkludert på en rekke samlealbum.

Plate nummer to, By Myself, har noe eget materiale, men også coverversjoner av låter fra Hank Williams, Rod Stewart og U2. Albumet ble innspilt i Göteborg med den danske produsenten Søren Siegumfeldt. I tillegg til musikere fra Arendal og hennes sønn Øyvind G. Stømer medvirket den svenske gitaristen Ulf Wakenius i studio. Albumet fikk gode anmeldelser, og ble av Tor Hammerø i Nettavisen beskrevet som «ei behagelig, mjuk reise der den vakre melodien og ærlige teksten står i sentrum».

Tredjealbumet My Heart Would Have a Reason (2009) var produsert av Georg «Jojje» Wadenius, som også bidro på gitar. Hun har på denne tiden tatt i bruk kun fornavnene Inger Marie som artistnavn. Danske Gaffa ga utgivelsen 3 av 5 og omtalte den som hennes beste til da, mens Hammerø skrev at albumet var «vakkert, men framstår etter hvert noe enstonig» og Erling Wicklund (NRK) mente at det «ender i søvndyssende alminnelighet».

For You (2011), ble i mai 2012 det bestselgende jazzalbumet hos FNAC Champs-Élysées i Paris. Anmelder Wicklund hos NRK beskrev albumet som «en studie i de små nyanser hvor småslitne låter løftes til nye dimensjoner».

Inger Maries femte utgivelse, Feels Like Home (2018), var bestselgende album hos Bare Jazz i Oslo to måneder på rad. Albumet er produsert av Per Willy Aaserud, som også spiller trompet på noen av sporene. Blant andre medvirkende er den koreanske bassisten SungSu Kim, Jarle Vespestad og Bendik Hofseth. Albumet fikk gjennomgående gode anmeldelser i norske og internasjonale musikkmedier.

I 2023 kom Inger Maries album nummer seks; Five Minutes. Espen Lind var produsent og arrangør, og medvirker også på gitar, mens Torjus Vierli spilte tangenter. Også de øvrige medvirkende musikerne var nye. Anmelder Hammerø fremhevet Inger Maries «ekthet og inderlighet» og et «nedpå stemningsleie som er usedvanlig vakkert», samtidig som han påpekte at albumet kunne oppleves som noe enstonig. Chris Baber (Jazz Views) fremhevet hennes varme vokaluttrykk og evne til å sette sitt eget preg på covermaterialet.

Internasjonal anerkjennelse

Gundersen har slått spesielt godt an i flere land i Østen, som Sør-Korea og Japan. I april 2007 hadde hun åtte utsolgte konserter på fire dager på den berømte Cotton Club i Tokyo. I april 2008 spilte hun nye åtte konserter på samme plass. To konserter og tre TV-opptredener i Korea høsten 2005 medvirket til at albumet lå på bestselgerlista i et halvt år.

Musikalsk stil

Inger Marie Gundersen har gjort stemningsfulle balladetolkninger til sitt varemerke. Anmeldere beskriver hennes «hviskende men alltid velartikulerte stemme» og «inderlig lavmælte og ujålete» uttrykk. Flere anmeldere har trukket paralleller til vokalister som Sidsel Endresen, Karin Krog og Radka Toneff. Musikkbloggeren Niels Overgård sammenligner henne med jazzpop-sangere som Norah Jones og Eva Cassidy.

Hun fremfører ofte coverversjoner, og selv om hun hører til i jazzen, henter hun gjerne repertoaret fra andre sjangre. Blant artistene hun har tolket er The Rolling Stones, A-ha, The Beatles, Dire Straits og Rod Stewart.

Diskografi

Musikere

Sentrale musikere i Gundersens band inkluderer Ole Kelly Kvamme (bass), Per Willy Aaserud (trompet, produksjon), Rasmus Solem (tangenter, vokal, produksjon) og Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk) (trommer, perkusjon). Blant musikere Gundersen ellers har samarbeidet med er Jarle Vespestad, Bendik Hofseth, Mathias Eick, Georg «Jojje» Wadenius, Ulf Wakenius, Espen Lind, Torjus Vierli og hennes sønn, Øyvind G. Stømer.

Referanser

  1. ↑ ingermarie.com, besøkt 23. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Hammerø, Tor (18. oktober 2004). «Inger Marie Gundersen: Make This Moment». www.puls.no (på norsk). Besøkt 14. mai 2026.
  3. ↑ Eriksen, Wenche Britt (16. mars 2007). «Inger Marie Gundersen nykommer». NRK. Besøkt 14. mai 2026.
  4. 1 2 Hammerø, Tor (21. november 2006). «Vakkert og stilig». Nettavisen (på norsk). Besøkt 14. mai 2026.
  5. ↑ Gaffa (29. november 2009). «Inger Marie Gundersen: My Heart Would Have A Reason». Inger Marie Gundersen: My Heart Would Have A Reason (på dk). Besøkt 14. mai 2026.
  6. 1 2 Wicklund, Erling (27. mars 2009). «Ny CD fra Inger Marie Gundersen». NRK. Besøkt 14. mai 2026.
  7. ↑ Esben Holm Eskelund (19. mai 2012). «Topper jazzliste i Paris». Agderposten. Besøkt 14. mai 2026.
  8. ↑ Stein Larsen (26. juli 2012). «I kø for Inger Marie». Agderposten. Besøkt 14. mai 2026.
  9. 1 2 Wicklund, Erling (15. oktober 2011). «Inger Marie Gundersen – For You». NRK. Besøkt 14. mai 2026.
  10. 1 2 Mosnes, Terje (3. juli 2018). «Balladekunst med hjerte og sjel». Jazz i Norge. Besøkt 10. september 2018.
  11. ↑ Vinger, Audun (3. august 2018). «Voksne ballader med tyngde og eleganse». www.dn.no. Besøkt 10. september 2018.
  12. ↑ Hammerø, Tor. «Stille, vakkert og ettertenksomt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 10. september 2018.
  13. ↑ Eivind Sigurd Johansen (8. januar 2018). «Får deg til å se lyset!». Popklikk. Besøkt 10. september 2018.
  14. ↑ Köln, Verlag Axel Stinshoff,. «Inger Marie – Feels Like Home. Feels Like Home». Jazz thing & Blue Rhythm (på tysk). Besøkt 10. september 2018.
  15. ↑ Wolfgang Giese. «Inger Marie - Feels Like Home». Musik an sich. Besøkt 10. september 2018.
  16. ↑ Herbert Heil (3. september 2018). «Inger Marie – unverwechselbare Stimme aus Norwegen». wegotmusic.de (på tysk). Besøkt 10. september 2018.
  17. ↑ «Jazz Bonus : Inger Marie - Feels Like Home». France Musique (på fransk). Radio France. 30. oktober 2018. Besøkt 14. mai 2026.
  18. ↑ Hammerø, Tor (24. februar 2024). «Inger Marie – "Five Minutes"». Nettavisen. Besøkt 14. mai 2026.
  19. ↑ Chris Baber (7. mars 2024). «Inger Marie – Five Minutes». Jazz Views (på engelsk). Besøkt 14. mai 2026.
  20. ↑ Mosland, Reidar (23. september 2009). «Æres i Korea». NRK. Besøkt 14. mai 2026.
  21. ↑ HELGE OLAV H. RAMSTAD (27. juli 2012). «Inviterte japansk fan hjem». Agderposten. Besøkt 14. mai 2026.
  22. ↑ Stavelin, Inger (13. oktober 2015). «- Det sterkeste jeg har opplevd». Agderposten. Besøkt 14. mai 2026.
  23. ↑ Sellevold, Terje (3. april 2007). «Jazz-suksess i Tokyo». NRK. Besøkt 14. mai 2026.
  24. ↑ Marianne Rodvelt Asser (13. april 2007). «Stjerne i Japan». Agderposten. Besøkt 14. mai 2026.
  25. ↑ Jan Granlie (17. august 2018). «INGER MARIE». Salt peanuts*. Besøkt 10. september 2018.
  26. ↑ Overgård, Niels (17. februar 2024). «Inger Marie Gundersen: Five Minutes (Stunt) >> Emilie Schiøtt: like a sunday (ETCO)». JAZZNYT.com. Besøkt 14. mai 2026.
  27. ↑ Ingmar Brokka Rike (21. mars 2012). «Inger Marie Gundersen til CS». Agderposten. Besøkt 14. mai 2026.

Eksterne lenker