| J.M. Coetzee | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. feb. 1940 Cape Town (Unionen Sør-Afrika) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, romanforfatter, essayist, librettist, manusforfatter, universitetslærer, lyriker, skribent, prosaforfatter, kritiker, litteraturviter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Cape Town University of Texas University of Adelaide | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika Australia (2006–) | ||
| Språk | Afrikaans, engelsk | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2003)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres James Tait Black Memorial Prize (1980) Geoffrey Fabers minnepris (1981) Prix Femina étranger (1985) Jerusalem-prisen (1987) Bookerprisen (1999; for verk: Disgrace) Fellow of the Royal Society of Literature (1988) Mapungubwe-ordenen i gull (2005; deles ut av: Thabo Mbeki) Bookerprisen (1983; for verk: Michael K.- hans liv og tid) Christina Stead Prize for Fiction (2010) Companion av Order of Australia (2025) Medalla Delmira Agustini (2013) | ||
| Viktige verk | Michael K.- hans liv og tid | ||
| Påvirket av | William Faulkner | ||
| IMDb | IMDb | ||
John Maxwell Coetzee (født 1940) er en sørafrikansk forfatter, nå naturalisert australsk borger, bosatt i Sør-Australia. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter Nadine Gordimer) tildelt Nobelprisen i litteratur i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskapelige arbeider samt oversettelser.
Faren var advokat og moren lærer. Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kappstaden, dels i Worcester i Western Cape-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske roman Boyhood (1997).[trenger referanse]
Hans fikk sin middelskoleutdanning ved en katolsk skole i Rondebosch. Han studerte deretter ved universitetet i Cape Town (UCT), der han fikk grad i engelsk (1960) og matematikk (1961).
I begynnelsen av 1960-årene flyttet han til England, der han i en tid arbeidet som dataprogrammerer. Han tok en PhD-grad i litteratur ved University of Texas i Austin, hvorpå han underviste i engelsk på State University of New York i Buffalo inntil 1971.
Da hans søknad om permanent oppholdstillatelse i USA ble avslått, reiste han tilbake til Sør-Afrika og underviste i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet mellom 1972 og 2000, de siste årene som såkalt Distinguished Professor. Mellom 1984 og 2003 underviste han ofte også i USA, ved State University of New York, Johns Hopkins University, Harvard University, Stanford University og University of Chicago. I 2002 flyttet han til Adelaide i Australia der han ble ansatt ved University of Adelaide. Han ble australsk borger i 2006.
I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske Mapungubwe-ordenen i gull. I tillegg har han mottatt Bookerprisen to ganger (for The Life and Times of Michael K i 1983 og Disgrace i 1999).
Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske apartheidsystemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk.[trenger referanse] Varianter av dette tema er med i blant annet In the Heart of the Country, Disgrace og Age of Iron. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen Dusklands der Vietnamkrigen er et av emnene.[trenger referanse]
I The Lives of Animals er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med hitlertysklands forbrytelser mot menneskeheten i tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig.[trenger referanse] I den neste boken, Elizabeth Costello, finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.[trenger referanse]
Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritikk og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme. Romanene Boyhood og Youth er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som The Lives of Animals inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren.[trenger referanse] Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og filosofen Peter Singer.[trenger referanse]
På forespørsel fra BBC om hvordan han ønsker at de skal uttale navnet hans, svarte han skriftlig: kuut-SEE (IPA: /kʊtˈsiː/).