Jack Sarfatti

Jack Sarfatti
Født		14. sep. 1939 (87 år) Brooklyn
Beskjeftigelse		Fysiker, teoretisk fysiker, universitetslærer
Utdannet ved		Cornell University Midwood High School University of California, San Diego University of California, Riverside
Nasjonalitet		USA
Jack Sarfatti på Commons

Jack Sarfatti (født 1939) er en amerikansk teoretisk fysiker og forfatteren av populære verker som omhandler kvantefysikk og bevissthet. Han er kjent for sine ikonoklastiske ideer og er interessert i det han ser på som sammenbruddet av paradigmet som fastholder naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene som atskilte disipliner med argumenter som framholder at fysikk – som han kaller «det 20. århundres Konseptuelle Kunst» – har erstattet filosofi som den samlende kraften mellom vitenskap og kunst.

Sarfattis hovedinteresser befinner seg i romutvandring, intelligensøkning og livsforlengelse. Hans synspunkter inkluderer spekulasjoner om at UFOer kan være av utenomjordisk opphav eller kan være «jordiske tidsskip» som kommer fra vår egen framtid; at parapsykologiske fenomener kan være reelle; at raskere-enn-lyset-transport er mulig; og at romreiser kan oppnås ved «warping» av romtidkontinuumet.

Han er forfatteren av Super Cosmos (2005), Destiny Matrix (2002) og Space: Time And Beyond Ii (Dark Energy) (2002), og medforfatter sammen med Fred Alan Wolf og Bob Toben av Space-Time and Beyond: Toward an Explanation of the Unexplainable (1982). Han er en hyppig bidragsyter på Usenet og har satt opp et nettsted der han diskuterer sine ideer. Hans synspunkter blir ikke akseptert av hovedparten av det vitenskapelige miljø.

Akademisk bakgrunn

Sarfatti ble født i Brooklyn. Foreldrene var Hyman Sarfatti, en italiensk sefardisk jøde fra Makedonia og Mildred.

Han fullførte sin B.A.-grad i fysikk ved Cornell-universitetet i 1960 hvor han skrev sin premierte avhandling under veiledning av Hans Bethe, vinneren av Nobelprisen i fysikk i 1967. Hans første utgitte arbeid var «Quantum-Mechanical Correlation Theory of Electromagnetic Fields» ( – kvantemekanisk korrelasjonsteori for elektromagnetiske felter) sto på trykk i 1963 i Nuovo Cimento, tidsskriftet til det italienske fysiske selskap.

Han fikk sin Mastersgrad, også i fysikk, fra University of California, San Diego i 1967, og det samme året publiserte han «The Goldstone Theorem in the Jahn-Teller Effect» (Goldstoneteoremet i Jahn-Teller-effekten) som han skrev sammen med Marshall Stoneham i Proceedings of the Physical Society of London og «Laser Self-Focusing Analogue to the Landau-Ginzburg Equation of Type II Superconductivity» (Selvfokuserende laseranalog til Landau-Ginzburglikningen for type II supraledning) i Physics Letters

Fra 1967-71 arbeidet han som amanuensis i fysikk ved San Diego State University og han mottok sin Ph.D. fra University of California, Riverside i 1969 hvor han skrev sin avhandling under oppsyn av Fred Cummings. I 1970 skrev han og Cummings sammen «Beyond the Hartree-Fock Theory in Superfluid Helium» (Videre fra Hartree-Fockteorien i superflytende helium) som ble publisert i Physica Scripta i Sveits

Fra 1971-72 var han ansatt som forsker under David Bohm, den amerikanske kvantefysikeren, ved Birkbeck College, London

Fra 1973-74, arbeidet han med Abdus Salam som vant Nobelprisen i fysikk i 1979, ved International Centre for Theoretical Physics i Trieste i Italia. Så forlot han det akademiske miljøet. Han jobbet først ved Esaleninstituttet i Big Sur, og i 1999-2000 ved Joe Firmages ISSO eksotisk propulsjonsgruppe i San Francisco.

Observasjoner av Uri Geller

Sarfatti ble imponert over Geller og kommenterte «Min personlige profesjonelle bedømmelse som doktrogradsfysiker er at Geller viste ekte psykoenergetiske evner ved Birkbeck, som er hevet over tvil hos ethvert fornuftig menneske, under relativt velkontrollerte og repeterbare eksperimentelle forhold». Han revurderte siden denne oppfatningen etter å ha diskutert saken med James Randi. Han skrev i et brev: «på bakgrunn av senere erfaring i illusjonismens kunst ønsker jeg å trekke tilbake mitt bifall av Uri Gellers psykoenergetiske troverdighet».

Utenomjordiske

I 1975 erklærte han at han hadde «seriøs informasjon som indikerte en høy sannsynlighet for at utenomjordiske kontakter finner sted» (i et brev til James Randi, «Magic and Paraphysics») og det samme året var han en av tre medforfattere av Space-time and Beyond.

Lysets hastighet

Martin Gardner uttalte om oppfinnelsen hans av transportering av kodet informasjon raskere enn lysets hastighet: «Jeg vet ikke om noen annen fysiker som tror den kommer til å virke. Hvis den gjør det kommer Sarfatti til å bli en av de største fysikere noen sinne.»

Kritikk

Et seminar for doktorgradsstudenter ved matematikkprofessor Waldyr Rodrigues ved Universitetet i Campinas, Brasil som lette etter matematiske feil og inkonsekvenser i fysikkarbeider som var publisert i fysikktidsskrifter eller som er utlagt på arXiv online arkiv for fysikkarbeider som ennå ikke er publisert rettet nylig søkelyset på noen av Sarfattis konsepter og metoder. I sitt arbeid «A Comment on Emergent Gravity» som ble lagt ut på arXiv, viste Rodrigues til påståtte matematiske inkonsekvenser i den første versjonen av Sarfattis nylige arbeid «Emergent Gravity: String Theory Without String Theory» som han kalt et «potpourri av meningsløs matematikk» og han sa at også senere versjoner av arbeidet inneholdt feil

Publikasjoner

Referanser

• Sarfattis nettsted
• Et annet Sarfatti nettsted
• Burns, Alex. «Weird Science», Disinformation, 28. januar 2001
• Rodrigues, Waldyr. «A Comment on Emergent Gravity», arXiv.org, gr-qc/0602111
• Schwartz, Stephen. «The Universe, as seen from North Beach», San Francisco Chronicle, 17. august 1997

Videre lesning

• destinymatrix Sarfattis blog
• Rothman, Milton. «Reality check» på CSICOP sitt nettsted
• Zukav, Gary. The Dancing Wu Li Masters: An Overview of the New Physics, 1979, ISBN 0-06-095968-1
• En webside om Sarfatti på qedcorp

Sluttnoter

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Jack Sarfatti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons