Liv og virke
Friis var født den 27. april 1883 på Røros som sønn av Jakob Pavels Friis (1827–1912) og Johanne Berg (1850–1924). Faren var direktør ved Røros kobberverk. Han var utdannet historiker og var fra ungdomsårene og i studietiden nær venn av senere historieprofessor Edvard Bull d.e. Friis ble cand.philol. på en avhandling om den såkalte Hannibalfeiden under stattholder Hannibal Sehested. Han utga senere flere historiske verker, blant annet om Kristiansands historie og hva han anså som begynnelsen på en historie om norsk sentraladministrasjon med verket Stiftsamtmenn i Kristiansand før 1814.
Friis begynte i 1909 som journalist i Social-Demokraten og var blant annet korrespondent i London og Paris. Han snakket engelsk, fransk, tysk og russisk flytende og fungerte ofte som tolk i partisammenheng når partitopper fra utlandet kom på besøk til Arbeiderpartiet. Han var arkivar i Trondheim 1913–1917 og statsarkivar i Kristiansand 1934-1953.
Han var Arbeiderpartiets representant i Kominterns eksekutivkomite i 1920 og 1921. Ved partisplittelsen fulgte han flertallet i Arbeiderpartiet ut av Komintern, og mellom 1925 og 1928 ble han på Martin Tranmæls oppfordring redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Idet han tre år senere opplevde seg presset ut av redaktørstolen fra hva han antok var Tranmæls krets (enda Tranmæl hadde headhuntet ham til stillingen i 1925) gikk han ut av Arbeiderpartiet og inn i NKP i 1928. I 1929 oppholdt han seg i Moskva som lærer, da han overtok stillingen etter Viggo Hansteen. Under oppholdet fikk han også studieplass ved Kominterns Lenin-skole i 1929-1930.
I 1931 begynte Friis på utgivelsen av Arbeidernes Leksikon. I 1933 gikk han ut av NKP og i 1936 inn igjen i Arbeiderpartiet. Han representerte partiet på Stortinget mellom 1945 og 1953, da han ble gjenvalgt med overveldende flertall i 1949. Han var sterkt kritisk til NATO, men fulgte ikke Sverre Løberg i dennes nei til norsk medlemskap i NATO i 1949, da det nordiske forsvarssamarbeidet før avstemningen var bortfalt som reelt alternativ.
I 1952 var Friis grunnlegger av ukeavisen Orientering. Han var avisens første redaktør, da han sammen med blant andre Haavard Langseth sto bak avisens første prøvenummer i desember 1952, og forble en av redaktørene til sin død, den 12. desember 1956. Danske Politiken kalte avisen for «Friis' personlige avis».
Friis skrev sin selvbiografi i 1955. Forlagsdirektør Henrik Groth i Cappelen hadde tatt initiativ til boka og sågar utbetalt et betydelig forskudd. Likevel refuserte forlaget manuset i 1956. Først i 2011 kom Friis' selvbiografi Bevegelsen og målet ut. Hans sønn Aage Friis mener den opprinnelig ble stanset på grunn av klimaet som utviklet seg under den kalde krigen - «den politiske istiden som fulgte frigjøringen».
