| James Van Allen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. sep. 1914 Mount Pleasant, Iowa | ||
| Død | 9. aug. 2006 Iowa City, Iowa | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, kjernefysiker, universitetslærer, geoviter | ||
| Akademisk grad | Bachelor of Science (1935; deles ut av: Iowa Wesleyan University) Master of Science (1936; deles ut av: University of Iowa) ph.d. (1939; deles ut av: University of Iowa) | ||
| Utdannet ved | University of Iowa (1935–1939; studieretning: fysikk) Iowa Wesleyan University (–1935; studieretning: fysikk) Mount Pleasant Community High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Southampton Cemetery | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Årets person – Time Magazine (1960) National Medal of Science (1987) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Iowa | ||
| Fagfelt | Astrofysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | George H. Ludwig Robert Ellis | ||
| Kjent for | Van Allen-beltene | ||
James Alfred Van Allen (født 7. september 1914, død 9. august 2006) var en amerikansk fysiker med tilknytning til Universitetet i Iowa. Han er mest kjent for å ha ledet utviklingen av de vitenskapelige instrumentene for de første amerikanske satellittene Explorer I og Explorer III.
Satellitene var blant annet utstyrt med geigertellere som skulle undersøke graden av kosmisk stråling i atmosfæren. Resultatene fra disse målingene førte til den første vesentlige vitenskapelige oppdagelsen i romalderen – påvisningen av Jordens to strålingbelter, Van Allen-beltene.