Linus Pauling

Linus Pauling
Født28. feb. 1901Rediger på Wikidata
Portland (USA, Oregon)
Død19. aug. 1994Rediger på Wikidata (93 år)
Big Sur
BeskjeftigelseKjemiker, fysiker, esperantist, universitetslærer, biokjemiker, fredsaktivist, krystallograf, biofysiker, aktivistaksjonær Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradBachelor of Science in Chemical Engineering (1922; studieretning: kjemiteknikk, utdannet ved: Oregon State University)
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology (–1925; studieretning: matematisk fysikk, fysikalsk kjemi, doktorgradsveileder: Roscoe G. Dickinson, akademisk grad: ph.d.)
Oregon State University (1917–1922; akademisk grad: Bachelor of Science in Chemical Engineering)
Doktorgrads-
veileder
Roscoe G. Dickinson
Richard Tolman
Ektefelle(r)Ava Helen Pauling
BarnPeter Pauling
NasjonalitetUSA
GravlagtOswego Pioneer Cemetery
Medlem av
13 oppføringer
Utmerkelser
33 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1926; arbeidsområde: kjemi)
ACS Award in pure chemistry (1931)
Irving Langmuir Award (1931)
William H. Nichols Medal (1941)
Silliman minneforelesninger (1947)
Willard Gibbs-prisen (1946)
Davymedaljen (1947)
Liversidge Award (1948)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1948)
Æresdoktor ved Sorbonne (1948)
Medal for Merit (1948)
Honorary doctor of the University of Toulouse (1949)
Nobelprisen i kjemi (1954)
Honorary doctorate of the University of Montpellier (1958)
Årets humanist (1961)
Nobels fredspris (1962)
Gandhi Peace Award (1962)
Guggenheim-stipendiet (1965; arbeidsområde: kjemi)
Linus Pauling Award (1966)
Roebling-medaljen (1967)
Lenins fredspris (1969)
National Medal of Science (1974)
Lomonosov-gullmedaljen (1977)
NAS Award in Chemical Sciences (1979)
Priestleymedaljen (1984)
Lavoisier Medal (1986)
George C. Pimentel Award in Chemical Education (1987)
Tolman Award (1990)
California Hall of Fame (2008)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Fellow of the American Physical Society
Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Chemical Pioneer Award
ArbeidsstedCalifornia Institute of Technology (1927–1963)
Linus Pauling Institute
University of California, San Diego (1967–1969)
Stanford University (1969–1975)
Oregon State University
FagfeltKvantekjemi, biokjemi, fysikalsk kjemi
Doktorgrads-
avhandling
The Determination With X-Rays of the Structures of Crystals, Dissertation (Ph.D.)
Doktorgrads-
studenter
Jerry Donohue
Martin Karplus
Matthew Meselson
Edgar Bright Wilson
William Lipscomb
Signatur
Linus Paulings signatur

Linus Carl Pauling (1901–1994) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.

Pauling var en pionér når det gjaldt å anvende kvantemekanikk innen kjemi, og han mottok nobelprisen i kjemi for sin forskning på kjemiske bindingers natur. Han ga også viktige bidrag til bestemmelsen av krystallstrukturer og proteinstrukturer, og var blant molekylærbiologiens grunnleggere.

Pauling var kjent for sine vidtfavnende kunnskaper innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, debatt, radioaktiv nedbrytning og ettervirkningene etter kjernefysiske eksplosjoner, i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi. Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for sin kampanje mot atomprøvesprengninger over bakken og er én av kun fire personer i historien som individuelt har mottatt to nobelpriser. Han er også én av kun to som har mottatt to priser i forskjellige felt (kjemi og fred) – den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) – og den eneste som har mottatt to priser uten å dele den med andre. Pauling signerte i 1955 Russell–Einstein–manifestet som ble utgangspunkt for Pugwash-bevegelsen som han medvirket i.

Under andre verdenskrig medvirket han ikke med utvikling av atombomben. Han bidro til utvikling av panserbrytende ammunisjon og han bidro til utvikling av blodplasma til bruk i feltsykehus. For dette arbeidet ble han i 1948 tildelt Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse til sivile i forbindelse med andre verdenskrig. På 1950-tallet ble han forfulgt under McCartyismen.

Senere i livet ble han en aktivist for regelmessig inntak av massive doser med vitamin C, en rutine som ikke har fått innpass i medisinsk praksis, men som har blitt sentral innenfor den alternative behandlingsformen ortomolekylær medisin (beslektet med ernæringsmedisin). Han mente blant annet at vitamin C kunne hjelpe mot forkjølelse og at større inntak av vitaminet ville føre til en livsforlengende effekt, men begge deler har senere blitt tilbakevist.

Arbeid innenfor alternativ medisin

I 1941, i en alder av 40 år, ble Pauling diagnostisert med en alvorlig type av Bright's sykdom (i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt), en dødelig nyresykdom. Ekspertene mente den gangen av Bright's sykdom var uhelbredelig. Ved hjelp av dr. Thomas Addis ved Stanford var Pauling i stand til å få sykdommen under kontroll ved bruk av Addis' den gang uvanlige lavprotein- og saltfrie diett. Addis foreskrev også vitaminer og mineraler til sin pasient.

Behandlingen Pauling mottok inspirerte ham til å utforske potensialet for å kurere sykdom ved endring av diett. Han fattet sterk interesse for behandling med C-vitaminer, gjerne i store doser, og mente dette kunne virke positivt på alt fra forkjølelse til kreft. Dette ga han også ut flere bøker om.

Paulings hypoteser om behandling med C-vitaminer har ikke latt seg dokumentere gjennom vitenskapelig forskning, tvert imot har inntak av store doser av C-vitaminer vist seg å være negativt for helsen. Dette betraktes derfor som alternativ behandling.

Priser og utmerkelser (utvalg)

Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse.

Arbeider av Linus Pauling