Janne Ahonen

Janne Ahonen
FødtJanne Petteri Ahonen
11. mai 1977Rediger på Wikidata (49 år)
Lahtis
BeskjeftigelseSkihopper, racerfører, racerbilfører, idrettsutøver Rediger på Wikidata
SøskenPasi Ahonen
BarnMico Ahonen
NasjonalitetFinland
UtmerkelserHolmenkollmedaljen (2011)
Janne Ahonen på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Finlands flagg
skihopping menn
OL
Sølv2006 TorinoLaghopping
Sølv2002 Salt Lake CityLaghopping
Verdensmesterskap
Gull 2005 Oberstdorf Stor bakke
Gull 2003 Val di Fiemme Laghopping
Gull 1997 Trondheim Liten bakke
Gull 1997 Trondheim Laghopping
Gull 1995 Thunder Bay Laghopping
Sølv 2005 Oberstdorf Laghopping, stor bakke
Sølv 2001 Lahtis Laghopping, stor bakke
Sølv 2001 Lahtis Laghopping, liten bakk
Bronse 2005 Oberstdorf Liten bakke
Bronse 2001 Lahtis Stor bakke
VM i skiflyging
Sølv 2008 Oberstdorf Skiflyging HS213
Sølv 2006 Kulm Laghopping
Sølv 2004 Planica Skiflyging K185
Sølv 2004 Planica Laghopping
Sølv 1996 Kulm Skiflyging K185
Bronse 2000 Vikersund Skiflyging K185
Bronse 2008 Oberstdorf Skiflyging HS213
Junior-VM
Gull 1993 Harrachov Individuelt
Gull 1993 Harrachov Laghopping
Gull 1994 Breitenwang Individuelt
Gull 1994 Breitenwang Laghopping
Verdenscupen
Gull 2003/04 2004/05
Sølv 1998/99 2005/06
Bronse 1994/95 1995/96
Bronse 1999/00 2007/08
Tysk-østerrikske hoppuka
Gull 1998/99 Hoppuka
Gull 2002/03 Hoppuka
Gull 2004/05 Hoppuka
Gull 2005/06 Hoppuka
Gull 2007/08 Hoppuka
Sølv 1999/00 Hoppuka
Sølv 2000/01 Hoppuka
Sølv 2009/10 Hoppuka
Bronse 1994/95 Hoppuka
Bronse 1997/98 Hoppuka
Antall enkeltseire i verdenscupen: 36

Janne Petteri Ahonen (født 1977) er en finsk skihopper. I januar 2008 vant han som førstemann sammenlagtseieren i tysk-østerrikske hoppuka for femte gang.

Karriere

Janne Ahonen er en av de mestvinnende skihopperne på 1990- og 2000-tallet. Den finske storhopperen vant i 1997 VM-gull i liten bakke.

Han ble dobbel juniorverdensmester i 1993 i Harrachov og i 1994 i Breitenwang.

I sesongene 1998/1999, 2002/2003, 2004/2005, 2005/2006 (sammen med Jakub Janda) og 2007/2008 vant han tysk-østerrikske hoppuka sammenlagt. I tillegg har han flere pallplasseringer fra store mesterskap, og har vunnet 36 enkeltrenn og har totalt 105 pallplasseringer i verdenscupen. Han vant verdenscupen sammenlagt i 2003/2004 og 2004/2005.

Ahonen er kjent for at han sjelden smiler, ikke en gang når han vinner. Han skal en gang ha blitt stilt spørsmål om dette og svart: «We are here to jump, not to smile» (Vi er her for å hoppe, ikke for å smile). Denne eiendommeligheten er forhistorien til Åge Aleksandersens sang «Janne Ahonens smil».

26. mars 2008 kunngjorde Janne Ahonen at han legger opp. 8. mars 2009 fortalte Ahonen i et intervju med den finske TV-kanalen MTV 3 at han planlagte å returnere til skihopping til høsten 2009. Han etablerte seg raskt i verdenstoppen på nytt og ble tatt ut på det finske laget til Vinter-OL 2010.

I 2009 ble boken «Kongeørnen» utgitt som en selvbiografi ført i pennen av journalisten Pekka Holopainen. I denne boken ga Ahonen et innblikk i hoppsportens virkelighet bak kulissene. Blant de mange historiene var det beretningen fra skiflygningsrennet i Planica 2005 som vakte mest oppsikt; Bjørn Einar Romøren satte i dette rennet verdensrekord med 239 meter, og Ahonen fulgte opp med et enda lengre svev. Han trakk seg imidlertid i landingen og klarte ikke å holde seg stående på 240 meter. Han fikk seg en kraftig trøkk, men nektet å la seg undersøke av lege. Årsaken var at han sammen med sin finske lagkamerat Risto Jussilainen hadde festet og drukket alkohol utover natten i forveien, og han var redd for at en legeundersøkelse ville ha avdekket at han hadde hoppet i promillerus.

I 2011 ble Ahonen tildelt Holmenkollmedaljen.

Han var flaggbærer for Finland under Vinter-OL 1998 i Nagano, og var igjen flaggbærer 20 år senere, under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.

Diverse

I 2009 ble den første utgaven av selvbiografien Kuningaskotka hans utgitt. Boken ble skrevet sammen med journalisten Pekka Holopainen. Ahonen rapporterte om barndommen, hoppkarrieren og familielivet, men også om alkoholoverskudd og de radikale diettene i skihoppingen.

I 2022 snakket han offentlig om å være avhengig av alkohol.

Verdenscupseire individuelt

Nr.DatoStedBakkestørrelse
1.19. desember 1993Sveits’ flagg EngelbergStorbakke
2.1. januar 1995Tysklands flagg Garmisch-PartenkirchenStorbakke
3.3. desember 1995Norges flagg LillehammerStorbakke
4.10. februar 1996Østerrikes flagg KulmSkiflygningsbakke
5.7. mars 1998Finlands flagg LahtiStorbakke
6.6. desember 1998Frankrikes flagg ChamonixNormalbakke
7.19. desember 1998Tsjekkias flagg HarrachovStorbakke
8.20. desember 1998Tsjekkias flagg HarrachovStorbakke
9.9. januar 1999Sveits’ flagg EngelbergStorbakke
10.17. januar 1999Polens flagg ZakopaneStorbakke
11.7. februar 1999Tsjekkias flagg HarrachovStorbakke
12.12. desember 1999Østerrikes flagg VillachNormalbakke
13.4. mars 2000Finlands flagg LahtiNormalbakke
14.21. desember 2002Sveits’ flagg EngelbergStorbakke
15.4. januar 2003Østerrikes flagg InnsbruckStorbakke
16.10. januar 2004Tsjekkias flagg LiberecStorbakke
17.11. januar 2004Tsjekkias flagg LiberecStorbakke
18.14. februar 2004Tysklands flagg WillingenStorbakke
19.27. november 2004Finlands flagg KuusamoStorbakke
20.28. november 2004Finlands flagg KuusamoStorbakke
21.4. desember 2004Norges flagg TrondheimStorbakke
22.5. desember 2004Norges flagg TrondheimStorbakke
23.12. desember 2004Tsjekkias flagg HarrachovStorbakke
24.18. desember 2004Sveits’ flagg EngelbergStorbakke
25.19. desember 2004Sveits’ flagg EngelbergStorbakke
26.29. desember 2004Tysklands flagg OberstdorfStorbakke
27.1. januar 2005Tysklands flagg Garmisch-PartenkirchenStorbakke
28.3. januar 2005Østerrikes flagg InnsbruckStorbakke
29.9. januar 2005Tysklands flagg WillingenStorbakke
30.22. januar 2005Tysklands flagg Titisee-NeustadtStorbakke
31.29. desember 2005Tysklands flagg OberstdorfStorbakke
32.6. januar 2006Østerrikes flagg BischofshofenStorbakke
33.5. januar 2008Østerrikes flagg BischofshofenStorbakke
34.6. januar 2008Østerrikes flagg BischofshofenStorbakke
35.20. januar 2008Tsjekkias flagg HarrachovSkiflygningsbakke
36.4. mars 2008Finlands flagg KuopioStorbakke

Verdenscupseire lag

Nr.DatoStedBakkestørrelse
1.28. januar 1995Finlands flagg LahtiStorbakke
2.9. desember 1995Slovenias flagg PlanicaStorbakke
3.23. februar 1996Norges flagg TrondheimStorbakke
4.8. mars 1997Finlands flagg LahtiStorbakke
5.25. januar 2000Japans flagg HakubaStorbakke
6.4. mars 2000Finlands flagg LahtiStorbakke
7.2. mars 2002Finlands flagg LahtiStorbakke
8.23. mars 2002Slovenias flagg PlanicaSkiflygningsbakke
9.21. mars 2003Slovenias flagg PlanicaSkiflygningsbakke
10.5. februar 2006Tysklands flagg WillingenStorbakke

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

SesongPlasseringPoeng
1992/9350.0
1993/9410.388
1994/953.869
1995/963.1054
1996/978.734
1997/989.836
1998/992.1695
1999/003.1437
2000/015.628
2001/0215.356
2002/034.1016
2003/041.1316
2004/051.1715
2005/062.1024
2006/078.539
2007/083.1291
2009/1011.494
2010/1144.74
2013/1431.176
2014/1558.29
2016/1750.24


Bakkerekorder

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Janne_Ahonen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ (no) «Ahonen vant hoppuka». Nrksport.no. 6. januar 2008. Besøkt 27. mars 2008.
  4. ↑ (no) «Slutt for tidenes hoppukekonge». Dagbladet.no. 26. mars 2008. Besøkt 27. mars 2008.
  5. ↑ (fi) «Ahonen tekee paluun mäkeen». Helsinin Sanomat. 8. mars 2009. Besøkt 8. mars 2009.[død lenke]
  6. ↑ (no) NTB (8. mars 2009). «Mot comeback for Ahonen». Aftenposten. Besøkt 9. mars 2009.
  7. ↑ Ahonen hoppet 240 meter med promille Dagbladet
  8. ↑ «KUNINGASKOTKA» (på finsk). teos.fi. Besøkt 8. juni 2025.
  9. ↑ «Skisprung-Legende Janne Ahonen begeistert bei "The Masked Singer" als Banane - erst im Halbfinale ist Schluss» (på tysk). eurosport.de. Besøkt 8. juni 2025.
  10. ↑ «Liberec - Ski Jumping Hill Archive». Ski Jumping Hill Archive. Besøkt 9. september 2014.

Bibliografi

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Marit Bjørgen		 Holmenkollmedaljen
Sammen med Ole Einar Bjørndalen,
Michael Greis & Andrea Henkel
 Neste mottaker:
Magdalena Neuner
og Emil Hegle Svendsen