| Sigmund Ruud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. des. 1907 Kongsberg | ||
| Død | 7. apr. 1994 Oslo Oslo kommune | ||
| Beskjeftigelse | Skihopper, kombinertløper, disponent | ||
| Søsken | Asbjørn Ruud Birger Ruud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Holmenkollmedaljen (1949) | ||
| Sport | Skihopping alpint kombinert | ||
| Høyde | 183 centimeter | ||

Sigmund Ruud (født 30. desember 1907 i Kongsberg, død 7. april 1994 i Oslo) var en norsk skihopper. Sammen med brødrene Asbjørn og Birger Ruud var han en del av det aktive skimiljøet på Kongsberg.
Ruud vant sølv i hoppbakken i OL 1928 i St. Moritz, og året etter ble han verdensmester i skihopping i Zakopane. I VM 1930 i Oslo fikk han igjen medalje, denne gang bronse. I Holmenkollen vant han første premie i yngste klasse i 1926 (delt med Erling Amundsen) og fikk Damenes pokal i 1930. Ruud deltok i Alpin kombinasjon i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der han kun stilte opp i utforrennet og dermed ikke fullførte konkurransen.
25. februar 1943 ble Ruud sammen med sin bror Birger arrestert for å deltatt i et ulovlig skirenn – et skirenn som ble arrangert som svar på den tyske okkupasjonsmaktens nazifisering av idretten. Brødrene ble satt i tyskernes fangeleir på Grini i Bærum.
I 1949 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Ruud var i mange år innehaver av en sportsforretning i Kirkeveien i Oslo, som bar hans eget navn.
Ruud var med på å grunnlegge Idrettslaget Koll i 1940, og satt som formann fra 1940–1944.