| Johan Petter Balstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1924 Koppang | ||
| Død | 18. juni 1985 Hovseter (Vestre Aker, Oslo) | ||
| Beskjeftigelse | Frontkjemper | ||
| Utdannet ved | SS training camp Sennheim (1941–ukjent) SS-Junkerschule Bad Tölz (1943–1944) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Jernkorset av 1. klasse (1944) Tank Destruction Badge in Silver (1944) Wound Badge (1939) in Silver (1944) Frontkjempermerket (1942) | ||
| Militær grad | Untersturmführer | ||
| Enhet | |||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Johan Peter Balstad (født 25. september 1924 i Koppang, død 18. juni 1985 i Oslo) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS. Han var fra 1944 var tilknyttet SS-Pz.Gren.Rgt. 23 «Norge», et av regimentene i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland».
Han ble utdannet ved SS-Junkerschule i Bad Tölz (11. Kriegsjunkerlehrgang 6. september 1943 – 11. mars 1944) og var troppsfører i 7./SS-Pz.Gren.Rgt 23 «Norge». Han deltok på tysk side under kampene ved Tannenbergstellung i juli og august 1944 ved Narva og ble tildelt Jernkorset av 1. klasse og Panserødeleggelsesmerket da han personlig ødela to sovjetiske T-34 i nærkamp med Panzerfaust. Senere ved Baldone i september 1944 tok han sin tredje T-34 og er således den nordmann som ødela flest russiske stridsvogner i nærkamp under den 2. verdenskrig. For dette fikk han tilnavnet «Panserknekkeren». Han fikk rang som Untersturmführer den 21. juni 1944. Den 6. oktober samme år, ved Saa-Rini, ble han ble alvorlig såret, da som kompanisjef for 6./Norge.
I landssvikoppgjøret etter krigen ble han dømt til to og et halvt års tvangsarbeid.