John Timothy McNicholas

Bakgrunn

Timothy McNicholas ble født i Kiltimagh i County Mayo i Irland, som den yngste av åtte barn av Patrick J. og Mary (født Mullany) McNicholas. I 1881 emigrerte han og familien til USA, hvor de slo seg ned i Chester. Han fikk sin tidlige utdannelse ved Immaculate Heart of Mary School i Chester, og gikk deretter på St. Joseph's Preparatory College i Philadelphia.

I 1894, i en alder av 17 år, gikk McNicholas inn i dominikanerordenen ved St. Rose Priory i Springfield i Kentucky. Han fortsatte studiene ved St. Joseph Priory i Somerset i Ohio.

Prest

John Timothy McNicholas ble ordinert til prest den 10. oktober 1901 i Somerset i Ohio av biskop Henry K. Moeller av Columbus i Ohio.

Etter ordinasjonen sendte dominikanerne McNicholas til Roma for å studere ved deres studiehus ved Basilica Santa Maria sopra Minerva. Han tok en doktorgrad i teologi derfra i 1904.

McNicholas returnerte til Ohio senere i 1904 og ble utnevnt til novisemester ved St. Joseph Priory. Året etter sendte dominikanerne ham til Immaculate Conception College i Washington, D.C., hvor han var studieregent og professor i filosofi, teologi og kanonisk rett. Han bidro med en rekke artikler til Catholic Encyclopedia.

I 1909 ble McNicholas utnevnt til nasjonal direktør for Holy Name Society, med hovedkontor i New York City. Han var også den første redaktøren av Holy Name Journal og pastor i St. Catherine of Siena menighet på Manhattan.] Han returnerte til Roma i 1917 for å bli assistent for generalministeren for dominikanerne og professor i teologi og kanonisk rett ved Angelicum.

Biskop av Duluth

Den 18. juli 1918 utnevnte pave Benedikt XV ham til biskop av Duluth i Minnesota i USA. Den apostoliske administratoren av Genova, kardinal Tommaso Pio Boggiani, ordinerte ham til biskop den 8. september samme år i den romerske kirken Santa Maria sopra Minerva. Medkonsekrerende var erkebiskop Bonaventura Cerretti, sekretær for Kongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender, og biskop Hermann Joseph Thomas Esser O.P., sekretær emeritus for Indexkongregasjonen. Innsettelsen i embedet fant sted 15. november 1918.

I mai 1925 utnevnte pave Pius XI McNicholas til biskop av erkebispedømmet Indianapolis. Han skulle han overta etter biskop Joseph Chartrand, som paven utnevnte til erkebiskop av Cincinnati. Chartrand avviste imidlertid sin forflyttelse i Cincinnati. Da måtte Pius XI finne en annen løsning.

Erkebiskop av Cincinnati

Den 8. juli 1925 utnevnte pave Pius XI ham til erkebiskop av Cincinnati.

Konversjoner av afroamerikanere: Etter at 70 afroamerikanere i erkebispedømmet konverterte til katolisismen, sa McNicholas:

«Jeg ber inderlig alle våre fargede borgere om å vurdere den katolske kirkes posisjon, studere dens lære, innse at dens seremonier, prosesjoner, musikk er fulle av en dyp mening som, hvis den forstås, ikke kan unngå å vekke de dypeste følelser hos den fargede rase.»

Presidentvalget i 1928: Til det amerikanske presidentvalget i 1928 ble delstaten New Yorks guvernør Al Smith presentert som den første katolske presidentkandidaten i amerikansk historie. Noen uttrykte bekymring for at Smith, som president, ville ta ordre fra kirkeledere i Roma. McNicholas erklærte: «Vi, som amerikanske katolikker, skylder ingen sivil troskap til Vatikanstaten.» Smith tapte valget mot den amerikanske handelsministeren Herbert Hoover.

I løpet av sin periode som erkebiskop hevet McNicholas nivået på katolsk utdanning på alle nivåer i hele erkebispedømmet og landet. Han var generalpresident for National Catholic Education Association (1946–1950) og nasjonal formann for Catholic Student Mission Crusade. Han var medlem av Episcopal Committee for Confraternity of Christian Doctrine i 13 år. McNicholas var også styremedlem i Catholic University of America. Mellom 1945 og 1950 var han leder av administrasjonsstyret for National Catholic Welfare Conference (NCWC) i fem perioder.

Sosial rettferdighet. Under den store depresjonen på 1930-tallet forfektet McNicholas «verneplikt [conscription] for overflødig rikdom» som «helt i harmoni med prinsippene for kristen sosial rettferdighet» og utpekte den ekstreme konsentrasjon av rikdom som en av «landets forbrytelser». Han sa også at staten ikke kunne legge hele byrden av å ta vare på de arbeidsledige på veldedighet.

Økumenikk: I 1931 deltok McNicholas sammen med geistlige fra forskjellige trosretninger i «The Church in the Air», et CBS-radioprogram. Han forbød imidlertid sterkt katolikker fra sitt erkebispedømme å delta i ikke-katolske religiøse seremonier, og sa:

«Den katolske kirke kan ikke gi inntrykk av at én religion er like god som en annen, eller at den må strebe sammen med de av andre trosretninger for en fellesnevner i religion.»

Mediemoral: Som svar på den apostoliske delegat til USA, erkebiskop Amleto Giovanni Cicognanis oppfordring til en bevegelse for å motvirke innflytelsen fra «usedelig kino» (salacious cinema), grunnla McNicholas i 1933 Catholic Legion of Decency (senere navngitt National Legion of Decency). Organisasjonen, som på sitt høydepunkt hevdet et medlemskap på 22.000.000, forsøkte å påvirke anstendighetstandarder i filmskaping og boikotte filmer som den anså som støtende for katolsk lære.

Fordømmelse av jødeforfølgelser og av nazismen: I 1938 fordømte McNicholas forfølgelsen av jøder i Nazi-Tyskland og andre steder, og erklærte at den tyske behandlingen av jøder «fortjener fordømmelse fra alle rettenkende menn» og var «irrasjonell og umenneskelig». Han fordømte også «den gale Hitler»s politikk og sa at det var «liten vesentlig forskjell mellom hans type fascisme og Stalins bolsjevisme». Samme år utsendte McNicholas et hyrdebrev der han skrev:

«Regjeringer som ikke har noen faste moralstandarder, og følgelig ingen moralsk sans, kan knapt avgjøre spørsmålet om krig på moralsk grunnlag for kristne ... som ser og kjenner urettferdigheten i praktisk talt alle kriger i vår moderne hedenske verden. Det er det svært praktiske spørsmålet for informerte kristne som anerkjenner Guds overordnede herredømme ... Vil slike kristne i vårt land danne en mektig liga av samvittighetsfulle ikke-stridende?»"

Flyktninger: I 1948 skrev pave Pius XII til McNicholas, som leder av NCWC, og oppfordret USAs regjering til å akseptere europeiske fordrevne personer som innvandrere. Brevet, som senere ble sitert i Vatikanets dokument fra 1952 Exsul Familia om flyktningers rettigheter, erklærer at slike flyktninger noen ganger har en rett i henhold til naturretten til å bli tatt i mot i rike land:

'«Statens suverenitet, selv om den må respekteres, kan ikke overdrives til det punktet at tilgang til dette landet, av utilstrekkelige eller uberettigede grunner, nektes trengende og anstendige mennesker fra andre nasjoner, forutsatt selvfølgelig at den offentlige rikdom, nøye vurdert, ikke forbyr dette.»

Død

Den 22. april 1950, i en alder av 72 år, døde John McNicholas av et hjerteinfarkt i sitt hjem i College Hill-området i Cincinnati.