Karriere
Joseph Reinach ble Léon Gambettas medarbeider i République française. Gambetta hadde oppdaget hans talenter da han tidligere hadde politiske artikler om Balkan politics for Revue bleue.
Da Gambetta i 1881 dannet regjering ble Reinach dens kabinettsjef. Gambatta døde etter ustoppelig betennelse i det sår han hadde fått etter et attentat. Senere utgav Joseph Gambettas hans etterlatte skrifter.
Reinach ble skrankeadvokat i 1887. I 1889 ble Reinach valgt til deputert for Digne etter en skarp presse- og valgkampanje mot boulangismen. Konflikten med boulangistene førte også til tre dueller, én mot Edmond Magnier og to mot Paul Déroulède.
Han var i den senere del av 1890-tallet en av Dreyfus' mest talentfulle og energiske forsvarere. Ved tiden for den første rettssaken forsøkte han å sikre en offentlig høring av anliggendet, som handlet om spionasje for fremmed makt, og i 1897 allierte han seg med Auguste Scheurer-Kestner i kravet om en gjenopptagelse av saken og omgjøring av dommen. I Siècle blottstilte og fordømte han major Hubert-Joseph Henrys forfalskning av bevis (le faux Henry) og Esterhazys rolle - han var den egentlig skyldige. Hans artikler i Siècle utløste anti-Dreyfus- partenes raseri; man betjente seg særlig av det faktum at Reinach var jøde og derfor hadde rasemessige motiver for å engasjere seg så voldsomt for Dreyfus.
Han tapte i 1898 sitt sete i Deputertkammeret, og etter å ha avvist å duellere mot anti-Dreyfus-journalisten Henri Rochefort, sakskøkte han ham for bakvaskelser.
Til slutt gjorde presset fra den nye oppmerksomhet om bevisene at Dreyfus kom fri og ble rehabilitert. Reinach skrev et verk om sakens historie som ble ferdig i 1905. Dette ble han angrepet for: Henri Dutrait-Croyons Joseph Reinach, historien (Paris: A. Savaète, 1905) var en voldsom og detaljert avvisning av Reinachs skildring, og ble som «en bibel for det antisemittiske seggment i fransk opinion som var overbevist og Dreyfus' skyld».
Under første verdenskrig var Reinach under signaturen «Polybe» aktiv som publisist og arbeidetemed å bekjempe defaitismen i sivilbefolkningen.
Joseph og hans hustru Henriette-Clémentine hadde en sønn, Adolphe Reinach, født i 1887. Adolphe ble arkeolog og egyptolog kjent især for sin oppdagelse av Coptosdekretene i Min-tempelet i Coptos i Egypt. Han ble drept i løpet av første verdenskrigs første måned, i august 1914.
