| Kalottmeis | |||
|---|---|---|---|
 Kalottmeis på Gran Canaria
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cyanistes teneriffae (Lesson, 1831) | |||
| Populærnavn | |||
| kalottmeis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Meisefamilien | ||
| Slekt | Cyanistes | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog, krattskog med mer | ||
| Utbredelse: | Kanariøyene, Nordvest-Afrika | ||
 | |||
Kalottmeis (Cyanistes teneriffae) er én av tre arter i slekten Cyanistes, som hører hjemme i meisefamilien (Paridae). Arten er utbredt på Kanariøyene og i Nordvest-Afrika.
Kalottmeis ble tidligere regnet som konspesifikk med blåmeis (C. caeruleus). Ifølge Stervander et al. (2015) har blåmeisen kolonisert Kanariøyene ved tre ulike anledninger, og isolasjon på øyene må etter hvert ha ført fram til dannelsen av kalottmeis. Stervander hevder at populasjonen av kalottmeis på La Palma et resultat av en kolonisering som fant sted for cirka fire millioner år siden, noe som er omkring én million år tidligere enn når de fleste autoriteter regner med at blåmeis og asurmeis (C. cyanus) splittet lag.
Kalottmeis blir cirka 11–12 cm lang og veier typisk cirka 10 g. Arten er kompakt og har ganske kort nebb. Den ligner mye på blåmeis i utfarging og mønster, men skiller seg fra denne gjennom blant annet fargeforskjeller i fjærdrakten. Hodet er mer blåsvart enn lyseblått og ryggfargen, selv om den varierer noe blant underartene, er i hovedsak gråblå med et varierende skjær av grønt. Noen av underartene mangler hvitt vingebånd, som ellers varierer mellom de andre underartene. Underarten på La Palma mangler dessuten den korte, sorte kjølstripen i brystet, og er mer hvit på underbrystet enn de andre underartene. Kjønnene er like.
Lite er kjent om hekkingen. På La Palma er fuglene i hovedsak begrenset til furuskogen. På det to tørre øyene Fuerteventura og Lanzarote hekker arten hovedsakelig i lavtliggende områder med en blanding av Tamarix og Phoenix, og i annen krattskog. Det kan se ut som om fuglene hekker i tidsrommet februar–juli, muligvis også i perioden oktober–januar, og at fugler som lever på lave elevasjoner hekker tidligere enn de som lever på høye elevasjoner (på Gran Canaria opp mot 1 300 moh, på Tenerife opp mot 1 800 moh). Redet ligner blåmeisens og bygges i hovedsak av mose, barnåler, løv og fjær. Det plasseres opp mot 3 m over bakkenivået, typisk i naturlige hulrom i trær, fuglekasser, vegger eller sprekkformede steinformasjoner. Hunnen legger typisk 3–6 egg, men stort mer er ikke kjent.
Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Gosler & Clement (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020). Eventuelle norske navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
