| Karl Holter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juni 1885 Christiania | ||
| Død | 7. juni 1963 | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent | ||
| Ektefelle(r) | Betzy Holter Gudrun Augusta Larsen | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Karl Holter (født 30. juni 1885 i Christiania, død 7. juni 1963 samme sted ) var en norsk skuespiller, forfatter og frontkjemper.
Holter debuterte i 1912 på Centralteatret og var siden i hovedsak engasjert ved Det norske teatret frem til 1935. Han var også journalist i Stavanger Aftenblad fra 1917 til 1919.
I 1936 vant han den norske delen av en internasjonal romankonkurranse med fortellingen ''Skinnbrevet''. Den var også hans debut som forfatter. Da var han 51 år gammel.
I 1941 ble Holter medlem av Nasjonal Samling. Samme år instruerte han Gjengangere av Henrik Ibsen for Radioteatret. I 1942 meldte han seg til aktiv frontinnsats. Etter en kort befalsutdannelse ble Holter 57 år gammel sendt til Leningradsfronten fra oktober 1942 til mars 1943 som krigskorrespondent.
Ifølge Norsk Krigsleksikon ble han i NS-miljøet ansett som en fremtredende forfatter, og Holter ble en av Gyldendals mest utgitte forfattere mens forlaget var satt under kommissarisk ledelse ved Tore Hamsun.
Under landssvikoppgjøret ble han i 1946 dømt til 5 års tvangsarbeid og begrenset rettighetstap i 10 år. Dommen var opprinnelig på 3 år og 3 måneder, men en anke til Høyesterett førte til en skjerpelse av straffen. Etter å ha sonet dommen kom ikke Holter tilbake som skuespiller, men han fortsatte å skrive og gav ut fem bøker. Blant disse var Frontkjempere (1951), en skildring av opplevelser ved Leningradfronten.