| Ishavsfolk | |||
|---|---|---|---|
| orig. | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1938 | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Varighet | 95 min. | ||
| Språk | Tysk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Herbert B. Fredersdorf | ||
| Manus | Hans Leip | ||
| Produsent(er) | Ulrich Mohrbutter | ||
| Musikk | Herbert Windt | ||
| Foto | Günther Rittau Ekkehard Kyrath | ||
| Klipp | Milo Harbich | ||
Foran kamera | |||
| Hovedroller | René Deltgen Ferdinand Marian | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | Svart-hvitt | ||
| 20. september 1938 (Tyskland) | |||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Ishavsfolk (originaltittel: Nordlicht) var en tysk dramafilm fra 1938 regissert av Herbert B. Fredersdorf. Manuset ble skrevet av Hans Leip. Det var basert på norske Lars Hansens og Karl Holters teaterstykke Ishavsfolk, som hadde premiere på Det norske teatret på Centralteatret 25. oktober 1932. I filmen ble viktige roller spilt av René Heltgen, Ferdinand Marian og Hilde Sessak.
Sammenliknet med teaterstykket var rollelisten i filmen utvidet fra ti til 19 rollefigurer.
Karl Holter (1885–1963) debuterte som skuespiller i 1912 på Centralteatret og var siden i hovedsak engasjert ved Det Norske Teatret fram til 1935.
I 1941 ble Holter medlem av Nasjonal Samling. I 1942 meldte han seg til aktiv frontinnsats. Etter en kort befalsutdannelse ble Holter 57 år gammel sendt til Leningradsfronten fra oktober 1942 til mars 1943 som krigskorrespondent.
Ifølge Norsk Krigsleksikon ble han i NS-miljøet ansett som en fremtredende forfatter, og Holter ble en av Gyldendals mest utgitte forfattere mens forlaget var satt under kommissarisk ledelse ved Tore Hamsun.
Under landssvikoppgjøret ble Holter i 1946 dømt til 5 års tvangsarbeid og begrenset rettighetstap i 10 år. Dommen var opprinnelig på 3 år og 3 måneder, men en anke til Høyesterett førte til en skjerpelse av straffen.
«Ishavsforfatteren» Lars Hansen (1869–1944) er i stor grad glemt etter sin død på grunn av medlemskapet og engasjementet i Nasjonal Samling under den andre verdenskrig.
Lars Hansen uttalte i et intervju med Aftenposten at han hadde antydet overfor UFA at han gjerne ville at eksteriørscenene skulle opptas i Norge. Regissør Fredersdorf og manusforfatter Leip dro til Vestlandet for å finne passende steder til å filme disse scenene.
Filmen ble spilt inn i april–juni 1938 i Ålesund-kanten og på isbréen Pasterze, Ostmark (Østerrike).
Da «Aurora», som dro ut på jakt for to år siden, ikke vendte tilbake fra Grønland til deres hjemby Hammersund, gikk man ut fra at de to pelsjegerne Halvard og Björn hadde mistet livet. Halvards kjæreste, Petra, hadde til og med giftet seg – om enn motvillig – med Olaf.
For å vise kona at han er en ekte mann mønstrer Olaf på en kutter som pelsjeger. Plutselig, som et «spøkelsesskip», kommer «Aurora» til Hammersund. Hallvard mønstrer på samme skip som Olaf. Spenningen mellom mennene blir stadig større i ensomheten i jegerhytta på Grønland. Når bare Halvard vender tilbake fra en bjørnejakt i isødet, er alle overbevist om at Olaf har blitt offer for et forrædersk drap.