| Kemisamisk | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Finland | ||
| Region | |||
| Antall brukere | 0 | ||
| Utdødd | rundt 1850 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Østsamisk Kemisamisk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | smi | ||
| ISO 639-3 | sjk | ||
| Glottolog | kemi1239 | ||
Kemisamisk var et østsamisk språk i de sørligste delene av finsk Lappland, deriblant i samelandsbyene omkring Kuusamo. Språket døde ut omkring 1850. De vestlige dialektene av kemisamisk var påvirket av skoltesamisk, mens de østlige kemiske dialektene var påvirket av enaresamisk.
Noen få skrevne eksempler på Kemisamisk har overlevd. I Laponia (1673) nedtegnet Johannes Schefferus to kemisamiske joiker av Olaus (Mattsson) Sirma: «Guldnasas» og «Moarsi favrrot».
Et kort vokabular ble nedtegnet av Jacob Fellmann i 1829 etter å ha besøkt de kemisamiske bygdene Kuolajärvi og Sompio.
En kemisamisk versjon av Fadervår fra landsbyen Sompio (Kemi) er bevart:
Sirmas første dikt, «Guldnasas», er en kjærlighets-historie som han sang for å få sitt reinsdyr til å løpe raskere:
| Kemisamisk | Oversettelse |
|---|---|
| «Guldnasas» | |
| Kulnasatz, niråsam, ängås Joå oudas Jordee skådhe |
Kulnasatj, min lilla hunnrein! Det er tid for oss å reise, |
| Ällå momiaiat kuckan, kaigawarre, patså buårest källueiaure tuun, |
Hold meg ikke igjen, du Kajgavare! Farvel nå, du Kälvejaure! Mange tanker kommer opp som minner mens jeg reiser på Kajgas viken |
| Ågå niråma buårebåst, nute åtzån sargabåst. |
Løp nå raskere, min hunnrein, slik at vi snarest må finne |
| josz iuå sarga åinasim kiurasam katzesim. |
Akk, måtte jeg snart se henne, kunne se på min elskede! |