Lulesamisk

«Lulesamisk» kan også referere til lulesamer.
Lulesamisk
julevsámegiella
Brukt iSverige, Norge
Antall brukere700 (2022)
Lingvistisk
klassifikasjon		Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Vestsamisk
Lulesamisk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iHamarøy, Nordland
Normert avSáme Giellagálldo
Språkkoder
ISO 639-2smj
ISO 639-3smj
Glottologlule1254
Wikipedia på lulesamisk
Lulesamisk på Wiktionary
Lulesamisk er nr. 4 på dette kartet.

Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk.

I 1990 ble det anslått at totalt 2 000 lulesamer (1 500 i Sverige og 500 i Norge) snakket språket. I 2009 var tallet «under 1 000» og i 2015 «omkring 650».

Det snakkes langs Luleälven i Sverige, spesielt rundt Jokkmokk og Gällivare i Norrbottens län, og i Nordland i Norge, i Hamarøy og Sørfold. Lulesamisk skriftspråk ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, senere vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. Rettskrivingsmodellen er etter Knut Bergsland og Israel Ruong fra 1948.

Lulesamisk grammatikk ble nedskrevet tidlig på 1800-tallet av prosten Lars Levi Læstadius. Drag skole i Tysfjord har undervist i språket siden 1985 og Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy har siden 2008 hatt et treårig undervisningstilbud i språket som blir gjennomført på Drag.

I 2016 hadde 27 grunnskoleelever i Norge lulesamisk som førstespråk, mens 78 hadde det som andrespråk. I skoleåret 2012/2013 hadde totalt 12 elever videregående opplæring i lulesamisk.

Det er verdt å merke seg at de sørlige dialektene i det nordsamiske språkområdet, og da særlig den markasamiske dialekten, bærer sterkt preg av at den ligger på grensen til det lulesamiske språkområdet.

Tradisjonelt rekner en med 8 eller 9 kasus i lulesamisk: nominativ, genitiv, akkusativ, illativ, inessiv, elativ, komitativ, essiv og eventuelt abessiv. Jussi Ylikoski rekner med 8 produktive kasus, men skriver at språket også har rester av partitiv, prolativ og abessiv. Bruce Morén-Duolljá mener derimot at lulesamisk har minst 14 kasus, deriblant nominativ, vokativ, attributiv-genitiv, ablativ, akkusativ, lokativ, allativ, prolativ og partitiv.

Susanna Angéus-Kuoljok (1939–2009) var den første som tok doktorgrad i lulesamisk. Hennes avhandling Nominalavledningar på ahka i lulesamiskan kom i 1997.

Bibliografi

Ordbøker og grammatikk
Skjønnlitteratur

Referanser

  1. ↑ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023.
  2. ↑ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023.
  3. ↑ Lule Saami; side(r): 130; sitat: The estimated number of speakers varies, about 700 being perhaps the best educated guess..
  4. ↑ Norwegian Ministry of Labour and Social Inclusion (2009). «Action Plan for Sami Languages» (PDF). Besøkt 7. september 2019.
  5. 1 2 «Fant hemmelighetene i lulesamenes språk». forskning.no (på norsk). 6. desember 2015. Besøkt 7. september 2019.
  6. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 14. oktober 2009.
  7. ↑ Kitty Skapalen: Nå blir det lulesamiske læremidler[død lenke], Lokalavisa NordSalten (Bájkkeavijssa NuorttaSállto), lokalavis for Steigen, Tysfjord og Hamarøy, 30. mars 2009
  8. ↑ Knut Hamsun videregående skole Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 14. janur 2017.
  9. ↑ Utdanningsnytt.no. Artikkel publisert 18. januar 2008: Lulesamisk media og kommunikasjon. Besøkt 14. januar 2017.
  10. ↑ Tabell 07587: Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen, etter elever med samisk opplæringsform, statistikkvariabel og år hos Statistisk sentralbyrå. Besøkt 27.10.2020.
  11. ↑ Utdanningsdirektoratet. Samisk opplæring (dokument). Side 4 - Samisk språk i videregående opplæring. Besøkt 14. januar 2017.
  12. ↑ St.meld. nr. 28 (2007-2008): Arkivert 6. august 2011 hos Wayback Machine., "2.6 Markasamer i Troms og Nordland", 2.-3. linje
  13. ↑ Ylikoski, Jussi (2022). «Lule Saami». The Oxford Guide to the Uralic Languages. Oxford: Oxford University Press. s. 136–137. ISBN 9780198767664.

Eksterne lenker