| Knut Tvedt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1906 Lier (Buskerud) | ||
| Død | 30. sep. 1989 (83 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, advokat, direktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrog Kommandør av St. Olavs Orden (1973) St. Hallvard-medaljen (1977) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1960) | ||
Knut Tvedt (1906–1989) var en norsk jurist og kulturmann, kjent som ekspert på opphavsrett og åndsverk.
Etter examen artium 1925 og juridikum 1930 var han dommerfullmektig og sekretær i Sosialdepartementet, før han i 1938 startet som juridisk konsulent i NRK. Fra 1940 var han eksaminator og sensor ved juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, og holdt sogar forelesninger i statsrett, forvaltningsrett og romerrett. Tilbake i kringkastingen ble han i 1946 adm.dir. og økonomisjef; i praksis var han kringkastingssjef 1946-48 før Kaare Fostervoll overtok. Tvedt kåserte også i radio i denne tiden. Etter å ha tapt for Hans Jacob Ustvedt om å bli kringkastingssjef i 1962, ville Knut heller være høyesterettsadvokat (som han ble i 1960) og adm.dir. for TONO i 1965-77.
Det var Tvedt som i 1958 seiret i rettssak Agnes Mowinckel og Ellen Isefjær vs Nationaltheatret; de to ville ha feriepenger fra 1955 og oppsetningen av Lille Eyolf i 1956.
Han ble i 1984 omtalt som «åndshøvding» og «tolerant», da hans Tyve kulturprofiler ble anmeldt av Kjell Bækkelund, som syntes kapitlet om bysbarnet Sigurd Christiansen gjorte størst innrykk, tett fulgt av passusen om Kaare Fostervoll: «De gamle åndshøvdinger hadde---når de var på sitt beste---en toleranse som mange av oss i dag ikke bør glemme».