Kodeks (latin: caudex, «trestamme», i betydningen «bok» eller «tretavle», ved at romerne skrev på vokstavler) betegner blant annet de gamle romernesbøker, håndskrifter (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger. Mer spesifikt betyr det en gammel bok satt sammen av papirark, pergament, papyrus eller lignende, med håndskrevet innhold. Slike bøker er vanligvis innbundet med stablete sider festet til en kant, og et omslag tykkere enn arkene. En del kodekser er foldet som en concertina (et trekkspill). Alternativet til en kodeks med stablete ark er en sammenhengende skriftrull. Eksempler på foldete kodekser er Maya-kodeksene.
Romerne utviklet formen fra skrivetavler med en ramme av tre, og en treplate inni som var dekket av voks. Skriftrullen hadde vært den dominerende bokform i antikken, men er besværlig å slå opp i - mens kodeksen kan blas i, og dermed er langt mer hensiktsmessig. Den er karakterisert som den viktigste nyvinning i bokproduksjonen før trykkerikunsten. Kodeksen endret formen på boken i seg selv, til en form som har holdt seg i århundrer. Spredningen av kodekser knyttes ofte til kristendommens framvekst, da kristne tidlig tilpasset formatet til bruken av Bibelen. Den første kjente omtalen av kodeks var av den romerske dikteren Martialis på 100-tallet e.Kr. som fant den hendig i bruk, og det virker som kodekser forekom i like stort antall som skriftruller rundt år 300. På 500-tallet hadde de helt erstattet skriftruller over hele den kristne gresk-romerske verden.
Codex var romernes ord for «bok», opprinnelig satt sammen av flere tavler av tre eller elfenbein. Oftest var platene belagt med voks som en kunne risse bokstaver i med en griffel. Den romerske diktatoren Julius Cæsar skal imidlertid ha brettet bokrullene han skrev Gallerkrigene på, slik at de dannet en bok i trekkspillform. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på papyrus, pergament eller papir når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble således det vanlige skriftmediet i de første århundrene etter Kristi fødsel.
Kodeks var et mye enklere system enn ruller. Det ble lettere både å oppbevare og transportere bøker, og tekstene mer tilgjengelige. Nå kunne leseren bla opp hvor som helst i boka, og dessuten skrive på begge sider av arkene. Oppfinnelsen av kodeks var derfor av stor betydning. Bokproduksjonen begrenset seg selv på grunn av materialkostnadene og arbeidsinnsatsen ved å kopiere dem for hånd.
Codices puri («rene kodekser») – bibelhåndskrifter med gresk tekst.
Codices mixti («blandede kodekser») – bibelhåndskrifter med kommentarer og oversettelser.
Codices rescripti («overskrevne kodekser») – håndskrifter der den opprinnelige teksten er vasket vekk og erstattet med en ny (se palimpsester)
Kjente kodekser (utvalg)
Det finnes en mengde kjente kodekser eller håndskrifter, ofte vakkert dekorert både utvendig og innvendig med fargerike illustrasjoner eller såkalte miniatyrer («illuminerte manuskripter» som Book of Kells). Kodekser kan ha navn etter opphavs- eller oppbevaringsstedet, for eksempel en by eller et bibliotek, men også etter innhold og utseende. De har som regel latinske navn:
En «kodeks» kan i overført betydning også betegne en (ofte uskreven) samling av regler eller sedvaner for en gruppe, da i sammensetninger som «moralkodeks» og «æreskodeks».
