Det norske kongehuset

Harald V, Sonja, Mette-Marit og Haakon i 2006.

Det norske kongehuset består av kong Haakon VIII, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og dronning Sonja. I tillegg omfatter de kongelige «øvrige kongelige», som er prinsesse Märtha Louise og prins Sverre Magnus. Kongehuset tilhører fyrstehuset Glücksburg. Kongehuset har over tretti etterkommere, bosatt hovedsakelig i Norge og Brasil, som ikke selv er kongelige; samtlige er etterkommere av prinsessene Ragnhild, Astrid og Märtha Louise. I tillegg har kongehuset og øvrige kongelige en større ikke-kongelig familie gjennom personer som har giftet seg med kongelige. I Norge er det tradisjon at bare de som gifter seg med medlemmer av det som i dag defineres som kongehuset, for eksempel tronarvingen, selv blir kongelig.

Tidligere monarker i det nåværende kongehus

Nåværende medlemmer av kongehuset og øvrige kongelige

Kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit daværende kronprins og kronprinsesse.

Den øvrige kongelige familie omfatter tidligere kongeparets datter prinsesse Märtha Louise, Dronningens sønn Marius Borg Høiby, prins Sverre Magnus og tidligere kongens søster, prinsesse Astrid fru Ferner og deres nærmeste familie.

Per 2006 stod det på kongehusets hjemmeside at kongehuset består av kong Harald V, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra, og at «den øvrige kongelige familie» omfatter prins Sverre Magnus, prinsesse Märtha Louise, prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen og prinsesse Astrid, fru Ferner.

I 2024 ble presentasjonen på kongehusets hjemmeside endret ved at begrepet «kongefamilie» ble fjernet, og det ble tydeliggjort at det bare er kongehuset og «øvrige kongelige» som er kongelige. Dette ble beskrevet som opprydning og tydeliggjøring av den eksisterende tilstanden, heller enn som en ny ordning, der formålet var å være tydelig om hvem som er kongelige.

Kongehuset

Øvrige kongelige

Øvrige etterkommere av kongehuset

Kongehuset har over tretti etterkommere som ikke selv er kongelige og ikke har noen tittel. Samtlige er etterkommere av prinsessene Ragnhild, Astrid eller Märtha Louise. På kongehusets nettsted tilhører ikke disse kategoriene «kongehuset» eller «øvrige kongelige», og er ikke omtalt med egen biografi. Med ektefeller dreier det seg om nesten femti personer som tilhører denne gruppen av slektninger av de kongelige.

Avdøde kongelige

Etikette

Kongen og dronningen tiltales som majesteter. Kronprinsesse Ingrid Alexandra tiltales som kongelige høyhet.

Det salutteres fra Forsvarets saluttpliktige anlegg på fødselsdagene, som er offentlige flaggdager, til medlemmer av kongehuset som har nådd myndighetsalder.

Økonomi

Slottet og Bygdøy kongsgård tilhører og drives av den norsk staten. Statsbudsjettet i 2026 satte av 16,2 millioner kroner i apanasje til kongeparet og 13,5 millioner kroner til kronprinsparet. Kongsseteren i Oslo, Prinsehytta i Sikkilsdalen og sommerhytta på Mågerø er familiens private eiendom med en samlet anslått verdi på 390 millioner kroner. Skaugum er privat eiendom med anslått verdi på 800 millioner kroner (2026) blant annet fordi tomten er på 1215 dekar. Kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit har særeie, det samme hadde kong Harald og dronning Sonja. Kong Olav etterlot seg i 1991 en formue på rundt 120 millioner kroner. Stiftsgården er kongelig residens i Trondheim og eies av staten ved Statsbygg. Gamlehaugen er kongelig residens i Bergen og eies av staten og drives av Statsbygg.

Referanser

  1. ↑ «Kongefamilien – dagens familie». Kongehuset. Arkivert fra originalen 9. oktober 2006. Besøkt 3. september 2024.
  2. ↑ Helljesen, Vilde (3. september 2024). «Kong Harald rydder opp – fjerner «kongefamilien»». NRK. Besøkt 3. september 2024.
  3. ↑ Jf. saluttreglementet pkt. 6.3.
  4. ↑ Ogre, Mathias (15. september 2026). «Den kongelige arven – har private eiendeler til flere hundre millioner». E24. Besøkt 15. september 2026.
  5. ↑ «Stiftsgården». www.kongehuset.no. Besøkt 16. september 2026.
  6. ↑ «Eigedom - Gamlehaugen». www.statsbygg.no. Besøkt 16. september 2026.
  7. ↑ Bratberg, Terje (14. september 2026). «Gamlehaugen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. september 2026.

Eksterne lenker