Astrid, fru Ferner

Astrid Prinsesse Astrid av Norge
Prinsesse Astrid, fru Ferner fotografert i anledning 80-årsdagen 12. februar 2012. Foto: Svein Brimi/Det kongelige hoff
Født		Prinsesse Astrid Maud Ingeborg av Norge 12. feb. 1932 Oslo
Død		11. sep. 2026 (94 år) Oslo
Beskjeftigelse		Aristokrat (1932–2026), kongelig (1932–2026)
Utdannet ved		Hartvig Nissens skole (ukjent–1950) University of Oxford
Ektefelle(r)		Johan Martin Ferner (1961–2015; avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Asker kirke)
Far		Olav V
Mor		Märtha
Søsken		Ragnhild (eldre søster) Harald V (yngre bror)
Barn		Cathrine Ferner Benedikte Ferner Alexander Ferner Elisabeth Ferner Carl-Christian Ferner
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Ris kirkegård (2026)
Medlem av		Det norske kongehuset
Utmerkelser		26 oppføringer Storkors av Kroneordenen Storkors av Isabella den katolskes orden (1982) Storkors av Finlands hvite roses orden Storkors av Den islandske falkeorden Kong Haakon VIIs portrettnål Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Jordans stjerneorden Storkorskommandør av Nordstjerneordenen Grand Cross of the Order of Chula Chom Klao Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1956) Kongehusets 100-årsmedalje Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje Kong Olav Vs minnemedalje Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982 Kong Olav Vs 100-årsmedalje Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 Kong Olav Vs portrettnål Kong Harald Vs Husorden Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden Grand Cross of the Order of the House of Orange Storkors av Fortjenstordenen Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje Begravelse på statens bekostning
Annet navn		Astrid Maud Ingeborg Ferner
Titler		Prinsesse Astrid av Norge (1932–2026)
Våpenskjold
Astrid, fru Ferner på Commons

Astrid Maud Ingeborg Ferner, prinsesse av Norge (1932–2026) var kong Olav Vs og kronprinsesse Märthas andre datter, kong Harald Vs søster og kong Haakon VIIIs tante.

De første årene av kong Olavs regjeringstid fra 1957 bisto prinsesse Astrid sin far med representasjonsoppgaver og var landets førstedame. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med forretningsmannen Johan Martin Ferner, og forble gift med ham frem til hans død. Hun var bosatt i Oslo. Prinsessen utførte offisielle representasjonsoppdrag for Kongehuset frem til sin død. Hennes siste oppdrag var i mai 2026. To dager før hun døde deltok hun i gravferden til sin bror Harald V. Hun ble gravlagt fra Ris kirke 23. september 2026 på statens bekostning.

Bakgrunn

Prinsesse Astrid ble født den 12. februar 1932 på Solbakken ved Skøyen i Oslo som daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas andre barn. I et ekstraordinært statsråd kunngjorde hennes farfar, Haakon VII, at hun skulle bære navnene Astrid Maud Ingeborg. Hun var oppkalt etter sin mors søster, dronning Astrid av Belgia, samt sine bestemødre dronning Maud av Norge og prinsesse Ingeborg av Danmark.

Prinsesse Astrid hadde ifølge Grunnloven ikke arverett til den norske tronen, fordi hun er født før 1971 og forholdet dermed gjennom en spesialbestemmelse reguleres av en tidligere versjon av Grunnloven § 6 hvor kvinner manglet arverett. Hun hadde imidlertid arverett til den britiske tronen, ettersom hun er etterkommer av kurfyrstinne Sophia av Hannover. Hun var per 2023^[oppdater] nr. 106 i arverekkefølgen til den britiske tronen.

Hun vokste opp på Skaugum i Asker, og flyktet sammen med familien da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940. Kongefamilien flyktet sammen med regjeringen og Stortinget fra Oslo for å unngå å bli tatt i forvaring. Kronprinsesse Märtha tok med seg sine tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid, og prins Harald, i sikkerhet over grensen til Sverige. Etter å ha bodd hos Märthas svenske slektninger, reiste hun og barna videre til USA med et slagskip sendt av president Roosevelt. Mens hennes far og farfar oppholdt seg sammen med regjeringen i London, bodde Astrid og resten av familien i utkanten av Washington D.C. frem til freden i 1945. Under oppholdet i USA fikk de flittig besøk av president Roosevelt, samt norskamerikanere.

Etter at familien returnerte fra USA, startet hun på Nissens Pikeskole og tok examen artium i 1950. Etter dette studerte hun sosialøkonomi og politisk historie i to år ved universitetet i Oxford. Senere lærte Astrid kjolesøm ved Märthaskolen, og matlaging ved Lolly Ræstads husholdningsskole. Fra 1952 var hun elev hos keramikeren Halvor Sandø (1915–1998) og lærte keramikk i ni år; senere tok hun opp porselensmaling. Først i 2004 debuterte hun med egen keramikkutstilling.

Etter at Astrids mor, kronprinsesse Märtha, gikk bort på grunn av leversvikt den 5. april 1954, ble Astrid utnevnt til Norges førstedame i en alder av 22 år. Hun overtok samtidig vervet som leder for H.K.H. Kronprinsesse Märthas Minnefond, et verv som var sentralt i hennes virke frem til hun døde. Hun fortsatte som førstedame etter at hennes far arvet tronen i 1957, siden han var enkemann og Astrids eldre søster Ragnhild bodde i Brasil. Hun representerte Norge ved flere anledninger, både alene eller sammen med sin far og bror. Som førstedame var hun vertinne under statsbesøk, ved både Slottet og på Skaugum, som da dronning Elizabeth II besøkte Norge i 1955. Hun bistod sin far under hans signingsferd i 1958, og under kongeferden i Nord-Norge året etter. Etter at kronprins Harald giftet seg med Sonja Haraldsen i 1968, overtok Sonja vervet som Norges førstedame. Astrid bistod sin bror, Harald V, under hans sykefravær i 2005.

Prinsesse Astrid giftet seg 12. januar 1961 med disponenten Johan Martin Ferner i Asker kirke. Dette førte til en polarisert offentlig debatt i årene 1960 og 1961, ettersom Ferner var skilt. Gjengifte var den gang kontroversielt i Den norske kirke. Kong Olav bestemte at etter ekteskapsinngåelsen skulle Astrid tiltales som «prinsesse Astrid, fru Ferner». Paret fikk fem barn, og var gift frem til Johan Martin Ferner døde 24. januar 2015.

Paret skulle vies av biskop Fjellbu. Helst ville de gifte seg i Asker kirke, men presten der ville ikke slippe en fraskilt mann til alteret, noe kong Olav tok seg nær av. Presten i Asker ville likevel bøye seg, om kirkeministeren ba ham om kirken. Regjeringen besluttet å be Helge Sivertsen om å fremføre ønsket. Statsminister Gerhardsen så ingenting til hinder for ekteskapet, men sa til kongen: «Det er ment som et godt råd til Deres Majestet når jeg sier at det er en utbredt oppfatning at de som gifter seg inn i den kongelige familie, ikke bør representere ved offisielle anledninger.» Daværende justisminister Jens Haugland var til stede da Gerhardsen i regjeringsmøte 9. mai 1960 kunngjorde at prinsesse Astrid ville forlove seg med Johan Martin Ferner, fraskilt og med to barn med sin ekskone som hadde giftet seg på nytt. Astrid holdt på prinsessetittelen, slik søsteren hadde gjort, noe regjeringen mislikte, for da måtte kongens svigersønner inviteres med ved store anledninger på slottet, der «gjestene må bukke og skrape for disse karene ved siden av de kongelige». Da prinsesse Ragnhild skulle gifte seg, var Trygve Lie negativ til hennes valg av ektefelle; men han hadde ingenting mot Astrids ekteskap, da det ble sagt at hun var alvorlig syk og burde få gifte seg.

I anledning hennes 70-årsdag i 2002 innvilget regjeringen ærespensjon av statskassen. Dette ble meddelt henne med følgende hilsen: «Den norske stat har besluttet å vise sin anerkjennelse for den innsats Prinsesse Astrid, fru Ferner, har gjort for Norge. Som landets førstedame i en rekke år, og senere i forbindelse med omfattende representasjonsoppgaver. Hun vil derfor få innvilget ærespensjon av statskassen.»

I 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for Holmenkollen og skiidrett. «På særdeles trofast og imponerende vis har prinsesse Astrid representert kongefamilien i Holmenkollen i en årrekke. Prinsessens engasjement viser med tydelighet at vår nasjonalidrett knytter hele folket sammen, og dette ønsker Skiforeningen å synliggjøre gjennom å tildele prinsessen Holmenkollmedaljen.», sa generalsekretæren i Skiforeningen, Erik Eide, i anledning tildelelsen.

Astrid engasjerte seg i flere veldedige saker, og en av hennes hjertesaker var arbeidet for barn med lese- og skrivevansker, noe som både hun og hennes far slet med. Hun var den høye beskytteren av både Norges Lotteforbund og Norske Kvinners Sanitetsforening, og jobbet aktivt innad i begge organisasjonene i mange år. Astrid har hatt en livslang kjærlighet for hunder, siden hun fikk sin første hund av foreldrene i en alder av to år. Siden det eide hun hund store deler av livet, og adopterte ved flere anledninger omplasseringshunder. Ifølge henne selv var dette på grunn av hennes ønske om å gi hunder som ikke har hatt det bra, muligheten til å leve et godt liv. Hennes siste hund, Wilma, var ofte med på offisielle oppdrag. Hunden døde bare noen dager etter sin eier.

Barn

• Cathrine Ferner (f. 1962)
• Benedikte Ferner (f. 1963)
• Alexander Ferner (f. 1965)
• Elisabeth Ferner (f. 1969)
• Carl-Christian Ferner (f. 1972)

Tittel

Omtale: Prinsesse Astrid, fru Ferner.

Tiltale: Prinsessen ble tiltalt som prinsesse.

Prinsessens folkeregistrerte navn var Astrid Maud Ingeborg Ferner.

Tidligere tittel: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Norge (12. februar 1932–12. januar 1961)

Dekorasjoner

Prinsesse Astrid var innehaver av de følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:

Bibliografi

• Trond Norén Isaksen: Kvinne blant konger: En biografi om prinsesse Astrid. 412 sider. Damm 2007. ISBN 9788204136756

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Princess Astrid of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Astrid, fru Ferner hos The Peerage
• (en) Astrid, fru Ferner på Internet Movie Database
• (no) Kongehuset.no om Prinsesse Astrid, fru Ferner