Konrad Sundlo

Konrad Sundlo
Født1. jan. 1881Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død25. mai 1965Rediger på Wikidata (84 år)
Asker
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKrigsskolen
SøskenHalfdan Sundlo
PartiNasjonal Samling (1933*–1945*)
NasjonalitetNorge
Konrad Sundlo på Commons

Konrad Sundlo (1881–1965) var en norsk offiser og politiker i Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Fra 1933 var han oberst og sjef for Hålogaland Infanteriregiment nr. 15 med hovedkvarter i Narvik. Denne stillingen hadde han også ved krigsutbruddet 9. april 1940. Han ble senere sjef for Hirden under Quisling og NS-utnevnt fylkesmann i Oslo og Akershus og senere i Sogn og Fjordane. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Sundlo dømt til livsvarig fengsel, men ble løslatt i 1952.

Hans bror var Halfdan Sundlo.

Andre verdenskrig

Da det tyske overfallet på Norge kom 9. april 1940 var Sundlo oberst og sjef for de norske styrkene i Narvik. Han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1933 og var fylkesfører for NS i Nordland og Troms samtidig som han var regimentsjef i Narvik. Da Vidkun Quisling besøkte Adolf Hitler i Berlin høsten 1939 skal han ha vist fram et brev fra partifellen Sundlo og forsikret at en tysk operasjon i Narvik ville bli løst ved fredelige midler. Marinesjefen Erich Raeder hadde presset på for å få baser i Norge og skal i et direktiv til den tyske marinen av 6. mars 1940 ha forsikret at de ikke ville få vanskeligheter i Narvik. Det var senere ikke mulig å bevise at Sundlo hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det.

[[File:UI 197Fo30141702090045 Nasjonal Samling. Møte i Saga kino, Oslo. Konrad Sundlo, Rolf Holm, Willy Klevenberg 1940-10-03 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet CC BY).jpg|thumb|UI 197Fo30141702090045 Nasjonal Samling. Møte i Saga kino, Oslo. Konrad Sundlo, Rolf Holm, Willy Klevenberg 1940-10-03 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet CC BY)|Konrad Sundlo (i hirduniform med jakke) under et NS-møte i Oslo høsten 1940. Rolf Holm, seinere leder i NS Studentfylking og fylkesfører i Oslo, i skjorte ved siden av.

Foto: NTBs krigarkiv, Riksarkivet]]

Etter overgivelsen av Narvik 9. april 1940 ble Sundlo stemplet som forræder av sin divisjonssjef, general Carl Gustav Fleischer. Etter å ha blitt dømt i lagmannsretten under rettsoppgjøret etter krigen ble han i Høyesterett frikjent for «uaktsom forsømmelse av tjenesteplikt i forbindelse med sine handlinger 9. april 1940», men ble dømt for andre forhold under den tyske okkupasjonen.

Sundlo var Rikshirdsjef en kort periode i 1940 fram til 12. november, da han ble frabeordret etter en hirdens aksjon mot lærerne og elever på Oslo handelsgymnasium. I 1943–1944 var han NS-utnevnt fylkesmann i Oslo og Akershus og til slutt i Sogn og Fjordane fram til frigjøringen.

Rettsoppgjøret

Sundlo ble i landssvikoppgjøret fradømt stillingen som oberst og ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. I lagmannsretten stemte fire av sju dommere for dødsstraff. Under ankesaken i Høyesterett stemte tre av ni dommere for dødsstraff. I skjerpende retning la retten vekt på Sundlos arbeid for å verve frivillige til Den Norske Legion i Waffen-SS, for angiveri og oppfordring til angiveri og at han hadde gått inn for å tvangsmobilisere norske ungdommer til militær tjeneste for Tyskland. Sundlo ble benådet og løslatt i 1952.

Sundlo skrev et bokmanus etter krigen, kalt Narvik – byen med kanonen, som dog ikke kom ut i bokform.

Bakgrunn

Sundlo var utdannet offiser og ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling i 1902. Han gikk inn i Nasjonal Samling allerede i 1933 og samme år utnevnt til regimentssjef for Infanteriregiment nr. 15.

Referanser

  1. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Konrad_Sundlo[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Konrad_Sundlo, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Dagbladet». Norge;Oslo;Oslo. 01.10.1948. s. 2.
  4. ↑ Asbjørn Jaklin (29. september 2018). «Jeg fikk tilgang til den klausulerte straffesaken mot forræderen og landssvikeren Konrad Sundlo. Dette fant jeg.». Aftenposten. Besøkt 1. oktober 2018.

Litteratur


Eksterne lenker