| Emil Aubert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juli 1811 Christiania | ||
| Død | 8. nov. 1872 | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Benoni Aubert | ||
| Mor | Jacobine Henrica Henriksdatter Thaulow | ||
| Søsken | Henrik Arnold Thaulow Aubert Ludvig Cæsar Martin Aubert Otto Gilbert David Aubert Frantz Henrik d'Aubert | ||
| Barn | Otto Benjamin Andreas Aubert Frans Henrik Aubert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Må ikke forveksles med Emil Aubert (1930-2022).
Michael Conrad Sophus Emil Aubert (født 1811 i Christiania, død 1872) var en norsk jurist og embetsmann. Som ung var han medlem av kretsen omkring Henrik Wergeland.
Han var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen (1847–52) og i Nordre Jarlsberg (1866–72), amtmann i Nordre Bergenhus amt (1852–60) og borgermester i Trondheim. 1846–47 foretok han med offentlig understøttelse en reise til England, Skottland, Frankrike, Belgia og de prøyssiske rhinprovinsene for å studere juryvesenet i disse landene. Resultatet av reisen ble det store arbeidet Om mundtlig rettergang og edsvoren (1849)
Han var stortingsrepresentant for Nordlands amt 1851.