Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.
Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.
Fra og med grunnloven fra 1920 er Østerrike en forbundsstat. Dens delstater heter Bundesländer («forbundsland») og har stor selvstendighet med egne lovgivende delstatsparlamenter (Landtage) og delstatsregjeringer (Landesregierungen).
Østerrike består av ni slike delstater:
| Delstat | Hovedstad | Innbyggere | Areal | Regjering | |
|---|---|---|---|---|---|
| (antall 2022) | (derav tyskspråklig) | (km²) | (parti) | ||
| Burgenland | Eisenstadt | 297 583 | 87 % | 3 965 | SPÖ |
| Kärnten | Klagenfurt | 564 513 | 92 % | 9 537 | SPÖ/ÖVP |
| Niederösterreich | St. Pölten | 1 698 796 | 93 % | 19 180 | ÖVP/SPÖ/FPÖ |
| Oberösterreich | Linz | 1 505 140 | 92 % | 11 983 | ÖVP/SPÖ/FPÖ/De Grønne |
| Salzburg | Salzburg | 560 710 | 89 % | 7 155 | ÖVP//De Grønne/NEOS |
| Steiermark | Graz | 1 252 922 | 95 % | 16 399 | SPÖ/ÖVP |
| Tirol | Innsbruck | 764 102 | 91 % | 12 648 | ÖVP/SPÖ |
| Vorarlberg | Bregenz | 401 674 | 86 % | 2 602 | ÖVP//De Grønne |
| Wien | Wien | 1 931 593 | 75 % | 415 | SPÖ/NEOS |
| Østerrike | Wien | 8 280 000 | 89 % | 83 871 | ÖVP/De Grønne |
Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet.
Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.
Østerrikes kronland før første verdenskrig var:
| Delstat | Hovedstad | Innbyggere | Areal | Statsform | |
|---|---|---|---|---|---|
| (antall 1910) | (derav tyskspråklig) | (km²) | |||
| Böhmen | Prag (Praha) | 6 770 000 | 37 % | 51 948 | kongerike |
| Bukovina | Czernowitz (Tsjernivtsi) | 800 000 | 21 % | 10 442 | hertugdømme |
| Dalmatia | Zadar | 646 000 | 0 % | 12 833 | kongerike |
| Galicia og Lodomeria | Lemberg (Lviv) | 8 030 000 | 1 % | 78 493 | kongerike |
| Kärnten | Klagenfurt | 396 000 | 79 % | 10 327 | hertugdømme |
| Krain | Laibach (Ljubljana) | 526 000 | 5 % | 9 955 | hertugdømme |
| Küstenland | Triest (Trieste) | 895 000 | 3 % | 7 969 | fyrste- og markgrevskap |
| Mähren | Brünn (Brno) | 2 620 000 | 28 % | 22 222 | markgrevskap |
| Österreich ob der Enns | Linz | 853 000 | 96 % | 11 982 | erkehertugdømme |
| Österreich under der Enns | Wien | 3 530 000 | 100 % | 19 822 | erkehertugdømme |
| Salzburg | Salzburg | 215 000 | 100 % | 7 154 | hertugdømme |
| Schlesien | Troppau (Opava) | 757 000 | 45 % | 5 147 | hertugdømme |
| Steiermark | Graz | 1 440 000 | 71 % | 22 426 | hertugdømme |
| Tirol | Innsbruck | 946 000 | 57 % | 26 254 | fyrstegrevskap |
| Vorarlberg | Bregenz | 145 000 | 95 % | 2 601 | grevskap |
| Cisleithania | Wien | 28 600 000 | 37 % | 300 000 | keiserrike |
| Kroatia og Slavonia | Agram (Zagreb) | 2 620 000 | 0 % | 42 534 | kongerike |
| Ungarn | Budapest | 18 300 000 | 8 % | 282 297 | kongerike |
| Transleithania | Budapest | 20 900 000 | 8 % | 325 000 | kongerike |
| Bosnia-Hercegovina | Sarajevo | 1 930 000 | 0 % | 51 082 | annektert område |
| Østerrike-Ungarn | Wien | 51 400 000 | 23 % | 675 000 | dobbeltmonarki |
| Delstat | Hovedstad | Innbyggere | Areal | Statsform | |
| (antall 1910) | (derav tyskspråklig) | (km²) | |||