| Lagesild | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Coregonus albula Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| lagesild (høstsik, lakesik, stinte, vemme, lågåsild) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Klasse | Strålefinnefisker | ||
| Orden | Laksefisker | ||
| Familie | Laksefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista: | |||
| ver 2015 LO — Lav risiko 2018 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ferskvann og brakkvann | ||
| Utbredelse: | Europa og Asia | ||
Lagesild (Coregonus albula) er en fisk i laksefamilien. Med sin blanke kropp ligner den på sild og sik.
Lagesild, på svensk siklöja, er opphavet til den svenske delikatessen löjrom, som er rogn fra lagesild.
Den kan i Norge bli ca. 25 cm lang og veier i underkant av 100 g. Navnet kommer av elva Lågen (Gudbrandsdalslågen), og var opprinnelig «Lågensild».
Det mest kjente fiske etter lagesild i Norge foregår i Mjøsa og i Fåberg i nedre del av Gudbrandsdalslågen om høsten. Lagesilda gyter i oktober. Den går da i store stimer fra Mjøsa opp i Lågen. Under dette fisket, som har foregått i hundrevis av år, bruker man not, garn, mælkrakk og håv. Fisket ble drevet i stort omfang fram til tidlig 1970-tall. Etter dette har det kommersielle fisket nesten blitt borte. På det meste ble det på 1970-tallet fisket rundt 140000 kg sild iløpet av de 1-2 ukene fisket pågikk i den største fiskebygda Fåberg. I tillegg kom fiske lenger ned i Mjøsa.