Laki

Lakagígar, på norsk «Lakikraterne».
Juhász Péter, Lakagígar, Iceland (2004)
Kart over Island som viser den geografiske plasseringen av Laki.

Laki eller Lakagígar («Lakikraterne» på norsk) er en vulkansk sprekk sør på Island, ikke så langt fra kløften Eldgjá og det lille tettstedet Kirkjubæjarklaustur i Skaftafell nasjonalpark. Laki er en del av et vulkansk system med senter i Grímsvötnvulkanen og omfatter Eldgjá og Katlavulkanen. Området ligger mellom isbreene Mýrdalsjökull og Vatnajökull.

I 1783–84 forårsaket Laki den største naturkatastrofen i Islands historie (Móðuharðindin, «tåkeproblemer»), da utbrudd pågikk langs hele den 25 kilometer lange kraterrekken i samfulle åtte måneder. Lavastrømmen dekket til slutt rundt 600 km2, tilsvarende området Oslo med Bærum - det største lavafelt oppstått i historisk tid, Eldhraun. Den tilstøtende Grímsvötnvulkanen bidro til at det ble produsert 15 km³ basaltlava og skyer av fluor- og svoveldioksidforbindelser som tok livet av 80% av sauene og førte til rundt 9 000 dødsfall, 20-25 % av Islands befolkning. Dødsfallene ble først tilskrevet hungersnød; men fra 1970-årene har en spurt seg om fluorforgiftning og luftforurensning bidro til den høye dødeligheten. Islands innbyggertall falt fra 49 609 i starten av 1783 til 40 381 i starten av 1786.

Utbruddet i 934

Eldgjáutbruddet i Lakisystemet i 934 produserte 19,6 km³ med flombasalt og var et av de større vulkanutbrudd på Jorden i historisk tid.

Utbruddet i 1783–84

8. juni 1783 åpnet eksplosivt en sprekk med 130 kratere, først på grunn av at stigende strømmer av basaltisk magma kom i kontakt med grunnvann. Etter hvert ble utbruddene mindre eksplosive, og de endret type fra pliniske til strombolianske utbrudd, og senere til hawaiiske utbrudd med store mengder lava. Dette utbruddet var vurdert til 6 på skalaen for Volcanic Explosivity Index, men det 8 måneder lange utbruddet av svovelholdige gassene resulterte i en av de viktigste klimatiske og sosiale hendelser i det siste årtusenet.

10. juni 1783 var himmelen over de sørøstlige deler av Island dekket av mørke skyer, og regnet sved når det traff huden. Luften var så svovelholdig at det var vanskelig å holde øynene åpne. Utbruddet, som også er kjent som Skaftáreldar («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ med basaltisk lava, og total mengde tefra var 0,91 km³. Det er estimert at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1 400 m. I Storbritannia ble sommeren 1783 kjent som «sandsommeren» på grunn av nedfall av vulkansk aske. Gassene fra utbruddet nådde en høyde på rundt 15 km, og mengden av luftbårne småpartikler økte gradvis og forårsaket en nedkjøling av den nordlige halvkule.

Utbruddet varte til 7. februar 1784, men mesteparten av lavaen strømmet ut i løpet av de første fem månedene av utbruddet. Grímsvötnvulkanen som Lakisprekken strekker seg fra, hadde utbrudd i samme periode – 1783–1785. Gassene fra vulkanutbruddet, inkludert 8 millioner tonn fluor og 120 millioner tonn svoveldioksid, var årsak til det som siden har blitt kjent som «Laki-disen» rundt omkring i Europa.

Konsekvenser på Island

Konsekvensene for Island var katastrofale. Over en fjerdedel av befolkningen døde i hungersnøden fra 1783/84 etter at sprekkutbruddene døde ut. Rundt 80% av sauene, 50% av storfeet og 50% av hestene døde av fluorforgiftning («fluorose») fra de 8 million tonn fluor som ble frigitt under utbruddet.

Islandske historiebøker har lenge hevdet at danske myndigheter regnet Island som ubeboelig etter dette, og vurderte å flytte den gjenværende befolkningen til Jyllands heder; men ingen arkivfunn underbygger dette. Derimot ble det offentlig diskutert å flytte 500-800 personer (uføre, gamle og foreldreløse barn) til Danmark. Dette førte til heftig diskusjon i Rentekammeret i 1785, fordi det ble vurdert å brukte militærmakt om evakueringen ikke skjedde frivillig; da påpekte Jon Eiriksson (1728–1787) som selv var fra Island, at det ville bryte loven å sette inn militær mot sivile. Heller ikke kunne de sultende islendingene brødfø soldater, og dermed ble planen oppgitt.

Stiftsamtmann på Island under katastrofen var en nordmann, Lauritz Andreas Thodal (1718–1808), som ellers huskes best for sitt ønske om å introdusere reinsdyr på Island. I 1783 var Thodal svekket av dårlig helse («entlediget», dvs. fratrådt 27. april 1785) og overlot mye til den energiske unge islendingen Stefán Þórarinsson.

Sognepresten Jón Steingrímsson ble berømt for sin eldmessa («ildpreken» på norsk). Hele befolkningen i tettstedet Kirkjubæjarklaustur var i kirken, samtidig som stedet stod i fare for å bli slukt av lavastrømmer; men mens menigheten var i kirken, stoppet lavaen like ved. Jón Steingrímssons øyenvitneskildringer er de mest omfattende og detaljerte til da, ikke bare av det aktuelle utbruddet, men av vulkanutbrudd noe sted i verden noensinne. Han beskriver den fallende asken som så lang og tykk «som selhår», og bombardementet av smeltet lava som ku-ruker som plasker ned på bakken.

Konsekvenser i Europa

Det er tydelig at Laki-utbruddet var svært omfattende.

Rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, dvs. rundt 3 ganger det totale årlige utslippet av svoveldioksid i hele Europa på 2000-tallet. De store mengdene svoveldioksid i kombinasjon med uvanlige meteorologiske forhold førte til at en tykk, svovelholdig dis spredte seg til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall i 1783 og vinteren 1784.

Sommeren 1783 var den varmeste som noensinne var målt, og det sjeldne høytrykket over Island skapte sørøstlige vinder. Giftskyen nådde tidlig Bergen som da var en del av Danmark-Norge. Den spredte seg deretter til Praha i Böhmen 17. juni, Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn, og solen ble beskrevet som «blodfarget». Norge klarte seg ganske bra, fordi vinden blåste Laki-utslippene mot Storbritannia og store deler av Nord-Europa, men i liten grad hit. Men i Storbritannia og Frankrike omkom flerfoldige tusen av luftveisforgiftning. Dødeligheten mange steder steg med 5 %.

Samtidige kilder omtaler askenedfallet som dry fog («tørr tåke»), i Sverige som sol-röken, i Tyskland Höhenrauch («høyde-røyk») og på Island móða («tåke»). Den vanlige samtidige forklaringen på tåken var jordskjelvene i Calabria; men det ble også foreslått at den kunne skyldes røyk som fordampet fra jordsmonnet etter hetebølgen sommeren 1783.

Inhalering av de giftige gassene forårsaket kvelning etter interne hevelser. Den lokale dødelighetsprosenten i Chartres i Frankrike hadde i august og september 1783 en økning på 5% med over 40 døde. I Storbritannia viser arkiver at dødeligheten økte blant arbeidere som oppholdt seg mye utendørs, og en dødelighet på kanskje 2–3 ganger høyere enn normalt i Bedfordshire, Lincolnshire og på østkysten. Anslag tyder på at rundt 23 000 briter døde av forgiftning i august og september.

Giftskyen førte også til oppvarming med påfølgende kraftig tordenvær og haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe fram til høsten. Dette meteorologiske avviket førte til en ekstrem vinter i 1784. Presten Gilbert White (1720-1793) i Hampshire beskrev «den merkelige disen eller røyktåken» sommeren 1783, «ulikt noe annet i manns minne», og at Hampshire hadde 28 dager på rad med frost. I hele Europa ble det rapportert om hodepine, pusteproblemer og svie i øynene. Tusenvis døde av pustevansker. Det er antatt at den ekstreme kulden vinteren 1783/84 tok livet av rundt 8 000 mennesker i Storbritannia alene. Våren 1784 opplevde Tyskland og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader.

De meteorologiske ettervirkningene fra Laki-utbruddet bidro til flere år med ekstremvær i Europa. Uår skapte hungersnød, sosial uro og, i siste ende, utløste den franske revolusjon i 1789. Men her var Laki bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom Grímsvötn-utbruddet varte fra 1783 til 1785, og en studie i nyere tid av El Niño tyder på at det var en usedvanlig kraftig El Niño-effekt i perioden 1789–93.

Konsekvenser i Nord-Amerika

I Nord-Amerika var vinteren 1784 den lengste og kaldeste som noensinne er målt. Det ble registrert den lengste perioden med kuldegrader i New England, den største snømengden i New Jersey og den lengste perioden Chesapeake Bay var frosset over. Det var også mulig å gå på skøyter i Charleston Harbor. En kraftig snøstorm rammet sørlige deler av dagens USA, Mississippielven frøs i New Orleans, og det lå is enkelte steder i Mexicogulfen.

Andre konsekvenser

Laki-utbruddet påvirket også klimaet utenfor Europa, med svekket monsunsirkulasjon i Afrika og India, noe som medførte reduksjon i nedbørsmengden på -1 til -3 mm per dag over Sahel i Afrika, og førte til blant annet lavere vannstand i Nilen.

Benjamin Franklin

Donau frøs til is, Paris gikk tom for brensel, og i Italia var sitronavlingen ødelagt. I Nederland ble det merket lukt av svovel, og folk led av svie i hals, nese og øyne. I Amerika beskrev Benjamin Franklin en merkelig mørk dis. Da han som diplomat kom til Paris for å fremforhandle den avtalen som skulle få en heldig slutt på den amerikanske uavhengighetskrig, spekulerte han på om den uvanlig kalde vinteren 1784/85 kunne ha sammenheng med «de voldsomme mengder av røyk, som så lenge hadde vedvart å strømme ut av Hekla hele sommeren» (man kjente til vulkanutbruddet, men Franklin bommet på vulkanen). Dermed ble Benjamin Franklin blant de første som på historisk belagt vis ante en sammenheng mellom vulkansk aktivitet og klimaendringer.

Se også

Referanser

  1. ↑ Lavafeltet Eldhraun
  2. ↑ Jenna Gottlieb: Laki - the eruption that changed global history
  3. ↑ Claudia Elisabeth Wieners og Guðmundur Hálfdanarson: «More poison than words can describe», 4. september 2024, nhess.copernicus.org
  4. ↑ Brayshay and Grattan, 1999; Demarée and Ogilvie, 2001
  5. ↑ «Naturkatastrofer som tidens speil», NRK 27. desember 2006
  6. 1 2 3 4 BBC Timewatch: "Killer Cloud", broadcast 19 January 2007
  7. ↑ Claudia Wieners: Hunger, haze, hesitation: Disaster relief, universitetet i Utrecht (s. 8)
  8. ↑ Unnur Birna Karlsdottir: Progress or Mistake? The Introduction of Reindeer to Iceland
  9. ↑ Claudia Wieners: Hunger, haze, hesitation: Disaster relief (s. 8)
  10. ↑ Alexandra Witze and Jeff Kempe: Island on Fire: The Extraordinary Story of Laki, the Volcano that Turned Eighteenth-Century Europe Dark, Profile Books, 2014, ISBN 9781781250044
  11. ↑ «1783: Kirkjubæjarklaustur»
  12. ↑ Espen Haakstad: «Da giftige skyer fra Island la seg over Europa», 3. juli 2016, forskning.no
  13. ↑ Thorvaldur Thordarson og Stephen Self: Atmospheric and environmental effects of the 1783–1784 Laki eruption, 8. januar 2003
  14. ↑ John William Cousin: «White, Gilbert»
  15. ↑ Jenna Gottlieb: Laki - the eruption that changed global history
  16. ↑ Richard H. Grove: «Global Impact of the 1789–93 El Niño», Nature 393 (1998), 318-319.
  17. ↑ Wood, C.A., 1992. "The climatic effects of the 1783 Laki eruption" in C. R. Harrington (Ed.), The Year Without a Summer? Canadian Museum of Nature, Ottawa, pp. 58– 77.
  18. ↑ Steve Lonker. «Laki» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. september 2007. Besøkt 25. august 2007.
  19. ↑ Luke Oman, Alan Robock, Georgiy L. Stenchikov, and Thorvaldur Thordarson, "High-latitude eruptions cast shadow over the African monsoon and the flow of the Nile" in Geophysical Research Letters, Vol. 33, L18711, 2006, doi:10.1029/2006GL027665.
  20. ↑ Espen Haakstad: «Laki, Islands udetonerte vulkan», titan.uio.no
  21. ↑ Alexandra Witze and Jeff Kempe: Island on Fire: The Extraordinary Story of Laki, the Volcano that Turned Eighteenth-Century Europe Dark, Profile Books, 2014, ISBN 9781781250044

Litteratur

Eksterne lenker