| Lerkeslekta | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Larix Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| lerkeslekta, lerker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 10-14 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
|
se teksten | |||
Lerk (Larix) er en gruppe trær i furufamilien. Denne slekten består av ca. 10–14 arter bartrær, og vokser i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Lerk og gullerk er de eneste trærne i furufamilien som feller nålene om høsten. De andre er eviggrønne.
Europalerk ble plantet på gården Bremsnes på Averøya i 1789. Dette regnes som det første organiserte skogkulturfeltet i Norge. Europalerk ble plantet ut en rekke steder i Norge utover 1800-tallet. Flere av de eldste plantingene har ført til at lerken har naturalisert seg. Den mest kjente lerkeskogen ligger i Tingvoll på Nordmøre.
Senere har både sibirlerk og japanlerk blitt plantet. Den japanske lerken er så godt som immun mot den fryktede lerkekreften.
Lerkevirket har mange gode egenskaper og treslaget egner seg godt til bygningskonstruksjoner. Tømmerkvaliteten blir likevel ofte redusert av skjevhet i stammen, noe som fører til dannelse av reaksjonsved. Med rask vekst og toleranse overfor ulike voksesteder har treslaget likevel i perioder vært populært i skogbruket. Som et utenlandsk treslag er lerk i det norske skogbruket i dag underlagt strenge restriksjoner gjennom Levende Skog.
Lerk er også mye brukt som prydtre.
I lerkslekten finner vi artene: