Liv og virke
Blanch gikk på St. Paul's Girls' School i Hammersmith i tiden 1915-1921, noe som sammenfalt med den første verdenskrig. Hun tilbrakte den større delen av sitt lange liv på reise i fjerne områder som hun har levende har skildret i sine bøker. I ordene til historikeren Philip Mansel var hun “ikke en skole, en trend, eller en mote, men en ekte original.”
Hun studerte maleri the Slade i London fra 1922 til 1924 og fortsatte med å gjøre private portrettoppdrag, blant annet for T.S. Eliot og andre. Snart vendte hun seg mot journalistikken og var moteredaktør for britiske Vogue i tiden 1937-1944. Hun dekket ulike aspekter av Storbritannia under den andre verdenskrig for de britiske informasjonsmyndighetene, og dokumenterte livene til stridende kvinner sammen med sin venn fotografen Lee Miller. Blanch giftet seg med Robert Alan Wimberley Bicknell i 1930, og de ble skilt i 1941, selv om ekteskapet forlengst hadde opphørt. Hun hevdet, ifølge et intervju i The Sunday Times som ble gjort i august 2006, at hun hadde giftet seg med Bicknell kun for å få et hus i Richmond nær elven Themsen i London.
I 1945 giftet Blanch seg for andre gang, med den franske roman-forfatteren og diplomaten Romain Kacew, også kjent som Romain Gary. Livet innenfor den franske diplomatitjenesten tok dem med til flere land, blant disse var Balkan, Tyrkia, Nord-Afrika, Mexico og USA. I USA fikk de tilknytning til flere kjendiser i Hollywood som Gary Cooper, Aldous Huxley, David Selznick, Sophia Loren og Laurence Olivier.
Gary forlot henne for den amerikanske skuespilleren Jean Seberg, og de ble skilt i 1962. Blanch fortsatte å reise fra sin base i Paris og besøkte gamle venner som Nancy Mitford, Violet Trefusis, Rebecca West og ekteparet Windsor. Hun var en nær venn av Gerald de Gaury som ga henne innsikt i Midtøstens skikker og kultur.
De mest kjente av hennes tolv bøker er The Wilder Shores of Love, om fire engelske kvinner, Isabel Burton, Jane Digby, Isabelle Eberhardt og Aimée du Buc de Rivéry, en kusine av Josephine, som alle «fulgte den lokkende østlige stjerne». Boken var nyskapende for en ny type gruppebiografi som fokuserte på «kvinner som unnslapp konvensjonenes kjedsommelighet», og tittelen la til en minneverdig frase til det engelske språk. Blanchs kjærlighet for Russland, gitt til henne allerede som barn ved en venn av foreldrene som hun kun refererte til som «den reisende». Den er vist i Journey into the Mind's Eye, Fragments of an Autobiography, som er delvis en reiseskildring, delvis en kjærlighetsfortelling. Lesley Blanch betraktet sin beste bok for å ha vært The Sabres Of Paradise (biografien over den muslimske opprørslederen Imam Šamil og historien til det imperialistiske russiske styret tidlig på 1800-tallet av Georgia og Kaukasus.
