 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Hvite blodceller eller hvite blodlegemer (Leukocytter) er blodceller som tilhører immunsystemet. Hvite blodceller finnes først og fremst i blodet, men fyller også viktige immunoppgaver i vev og slimhinner. Hos en frisk person inneholder blodet vanligvis mellom 4 og 11×109 leukocytter per liter. Leukocytter dannes fra stamceller i beinmargen, på tilsvarende måte som erytrocytter (røde blodlegemer). Leukocytter har cellekjerne, i motsetning til erytrocyttene. Deres oppgave er å beskytte vevene mot invasjon av fremmede organismer, som bakterier, sopp og virus, samt å fjerne rester av døde og ødelagte celler. På slimhinnene i luftveiene fjerner de inhalerte partikler.
Hvite blodceller består av mange forskjellige celletyper, hver med sin bestemte funksjon:
- Granulocytter er leukocytter som inneholder granuler med cellenedbrytende stoffer.
- Nøytrofile granulocytter angriper og innkapsler fremmede celler. De har kort levetid.
- Eosinofile granulocytter angriper og ødelegger større inntrengende organismer.
- Basofile granulocytter reagerer på allergener og slipper ut histamin.
- Agranulocytter er leukocytter uten granuler.
- Lymfocytter angriper fremmede celler, dels ved celle-til-celle kontakt (T-lymfocytter), og dels ved å danne antistoffer (B-lymfocytter). En enkelt lymfocytt gjenkjenner kun ett antigen. Ved en infeksjon vil de lymfocytter som kjenner igjen smittestoffets antigener bli aktivert. Dette fører både til at de angriper smittestoffet, og til at de deler seg og blir flere, slik at vi blir immune.
- T-celler angriper celler som viser spesielle kjennetegn, og regulerer immunresponsen.
- B-celler – Omdannes til plasmaceller som produserer immunglobuliner.
- Naturlige dreperceller (NK-celler) identifiserer og dreper virus-infiserte celler, kreftceller og andre fremmede celler som for eksempel transplantert vev.
- Monocytter: har begge evnen til å fagocyttere ("spise") fremmede celler og partikler. Begge celletyper utøver sin funksjon i vevene, og bruker blodet som transportmiddel for å komme dit. Granulocytene angriper bakterier, sopp og protozoer. De er vanligvis de cellene som raskest kommer til infeksjonsstedet. Når de i store antall angriper et smittestoff dannes puss. Monocyttene endrer form når de kommer til vevene, og blir til makrofager. I tillegg til å fagocytere fremmedstoffer, fjerner makrofagene døde egne celler og cellerester. Når makrofagene har fagocyttert fremmedstoffer, brytes disse ned i makrofagene. Fragmenter av inntrengerens proteiner kobles deretter sammen med makrofagens HLA-molekyler, og sendes til cellemembranen. Der "presenterer" de smittestoffets proteinrester, som i denne sammenheng kalles antigener, for T-lymfocytter, som derved blir aktivert, og i sin tur aktiverer B-lymfocytter.
- Lymfocytter angriper fremmede celler, dels ved celle-til-celle kontakt (T-lymfocytter), og dels ved å danne antistoffer (B-lymfocytter). En enkelt lymfocytt gjenkjenner kun ett antigen. Ved en infeksjon vil de lymfocytter som kjenner igjen smittestoffets antigener bli aktivert. Dette fører både til at de angriper smittestoffet, og til at de deler seg og blir flere, slik at vi blir immune.