Llantrisant (walisisk for «De tre helgeners land») er en by i Rhondda Cynon Taf, Wales. Den ligger innenfor de historiske grevskapsgrensene til Glamorgan ved elvene Ely og Clun, og er best kjent som stedet hvor Royal Mint, som lager alle britiske mynter, holder til. De tre helgenene i byens navn er Illtyd, Gwynno og Dyfodwg. Llantrisant er en bosetning på en ås, i en høyde av 174 m over havet. Byen hadde 15 313 innbyggere i 2011, men i henhold til folketellingen i 2021 har byen en befolkning på 14 280 innbyggere.
Severdigheter i byen inkluderer Royal Mints museum, ruinene av festningen Llantrisant Castle og et designsenter. Legen og politisk aktivist for walisisk nasjonalisme, William Price (1800–1893), kjent for å ha introdusert kremasjon i det moderne Storbritannia, bodde i byen. Han var også involvert i den ny-druidiske religiøse bevegelsen og historikere har karakterisert Price som en av de viktigste og eksentriske skikkelsene i Wales i løpet av viktoriatiden. En statue av ham står på byens torg Bull Ring, et sted som i sin tid ble benyttet for oksekamp, en blodsport hvor en okse slåss mot hunder. Det ble forbudt i 1827 grunnet uregjerlige folkemengder.
Historie
Levningene av Llantrisant Castle
Det finnes bevis for bosetninger i og rundt Llantrisant som strekker seg tilbake over tre årtusener. To gravhauger fra bronsealderen ligger på Mynydd Garthmaelwg, på motsatt side av Ely-dalen. En bautastein som er 1,05 meter høy og 1,68 meter bred, muligens fra bronsealderen, ble oppdaget i Miskin under utgravninger før byggingen av motorvei M4. En borg fra jernalderen står på Rhiwsaeson Hill. Innhegningen, nå kjent som Caerau Hillfort, måler 230 meter ganger 180 meter.
En fast bosetning har eksistert på dette stedet fra minst begynnelsen av 500-tallet, da poeten Aneirin skrev om «de hvite husene i Glamorgan» da han refererte til Llantrisant. Området ble erobret rundt 1246 av Richard de Clare, som bygde festningen Llantrisant Castle. Det antas at de Clare etablerte Llantrisant som borough.
Llantrisant var en av de åtte borough som utgjorde Glamorgan borough etter Unionsloven, en status den hadde frem til 1918.
Kultur
Guildhall i Llantrisant. Vernet bygning som sto ferdig i 1773.
Den svært gamle tradisjonen med «beating the bounds», det vil si å vandre rundt en eiendoms grensene, er en gammel skikk fra før den normanniske erobringen, som fortsatt praktiseres i deler av England, Wales og regionen New England i USA,. Hensikten er å opprettholde et felles mentalt kart over eiendomsgrenser, vanligvis hvert syvende år. Praksisen opprettholdes i Llantrisant hvert sjuende år hvor lokale barn blir sent av voksne til grensesteinene til den gamle borough. Riten var ment som en påminnelse til hver generasjon om viktigheten av bygrensene. Barna holdes under armene og beina, og kastet over hver av grensesteinene. Det antas at «slå grensene» startet i 1346, da Llantrisant ble tildelt sitt kongelige charter. Dette ga folk frihet til å handle uten å betale bompenger innenfor grensene til den tidligere borough. Arrangementet blir nå sett på som en rent historisk tradisjon og et sosialt arrangement til fordel for fellesskapet.
Ved nærliggende Tarren Deusant finnes en kilde med uvanlige petrosomatoglyfiske utskjæringer i bakken av ansiktene til to helgener,
Gamlebyen i Llantrisant har fire puber: New Inn, Bear, Wheatsheaf og Cross Keys Hotel. Tidligere lå puben Rock and Fountain i Bull Ring, som ble hjemmet til den opprinnelige Llantrisant Workingmen's Club, grunnlagt i mai 1953 av Seth Morgan, frimann av Llantrisant.
Storbritannia
Wales
