Mame Madior Boye
| Mame Madior Boye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. des. 1940 (85 år)Saint-Louis | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Cheikh-Anta-Diop | ||
| Parti | Parti démocratique sénégalais | ||
| Nasjonalitet | Senegal | ||
Mame Madior Boye (født 1940) er en senegalesisk politiker som var Senegals statsminister fra 2001 til 2002. Hun var den første kvinnen som innehadde denne stillingen.
Bakgrunn og karriere
Boye ble født inn i en familie av jurister i Saint-Louis i Senegal, og i likhet med sine tre brødre utdannet hun seg til jurist i Dakar og Paris. Faren hennes var kontorist og namsmann. Hun fullførte videregående skole ved Lycée Faidherbe i hjembyen. I 1963 begynte hun på Fakultet for juridiske og økonomiske vitenskaper ved Universitetet i Dakar, før hun fortsatte utdanningen ved Det nasjonale senteret for juridiske studier (CNEJ) i Paris frem til 1969.
Hun tilbrakte mesteparten av karrieren sin i det senegalesiske rettsvesenet. Hun var blant annet statsadvokatfullmektig, dommer og første visepresident ved den regionale førsteklasse-domstolen i Dakar, samt kammerpresident ved ankedomstolen. Hun var medgrunnlegger og den første kvinnelige presidenten i Foreningen av senegalesiske jurister fra 1975 til 1990, før hun ble direktør for forpliktelser i Vestafrikansk bankkompani (Compagnie bancaire de l’Afrique Occidentale, CBAO) fra september 1990 til april 2000. Boye var også visepresident i Den internasjonale føderasjonen av kvinnelige jurister fra 1978 til 1998. Hun var feminist, muslim og skilt, og hadde to barn. Forholdet hennes til regimet til president Abdou Diouf var anstrengt, og hun takket nei til høye stillinger i rettssystemet.
Statsminister
Etter Abdoulaye Wades seier i presidentvalget i 2000 ble Boye justisminister i april samme år. Det oppsto imidlertid spenninger mellom presidenten og statsministeren, som tilhørte et annet politisk parti. Moustapha Niasse trakk seg, og Boye ble utnevnt av Wade til statsminister 3. mars 2001, to måneder før parlamentsvalget. Wade manglet flertall i nasjonalforsamlingen, og mer enn 30 partipolitiske uavhengige kvinneorganisasjoner organiserte en kampanje før valget med krav om flere kvinner i parlamentet. Boye var ikke bare kvinne, men også partipolitisk uavhengig, noe som ble sett på som positivt. Hun fortsatte samtidig som justisminister i den nye regjeringen.
Valget ga Wade et stort flertall – 89 av 120 seter. Andelen kvinner økte, men ikke til mer enn 19 prosent. Etter parlamentsvalget i april 2001 ble Boye gjenutnevnt til statsminister 10. mai 2001, men hun ble erstattet som justisminister i regjeringen som ble utnevnt 12. mai. Boye sin andre regjering førte til økt kvinnerepresentasjon, med fem kvinner blant de 25 ministrene, mot tidligere to. Til tross for dette sto regjeringen overfor betydelige økonomiske og sosiale utfordringer. Det ble arbeidet med å styrke utdanning og helsetjenester, øke lønninger, redusere ungdomsledighet og støtte landbrukssektoren. Koalisjonen var preget av interne uenigheter, blant annet på grunn av manglende erfaring hos flere medlemmer. Som statsminister var Boye underlagt president Abdoulaye Wade, som var kjent for en styrende lederstil og autoritære trekk.
Den 12. november 2002 ble Boye og regjeringen hennes avsatt av presidenten, angivelig på grunn av hennes håndtering av fergeulykken med MV «Joola» i september 2002. Over 1 800 mennesker omkom da den statseide fergen sank, noe som gjør ulykken til en av de dødeligste skipskatastrofene i historien. Boye forklarte i første omgang ulykken med dårlige værforhold og frikjente skipet og mannskapet for skyld. Senere undersøkelser avdekket imidlertid påståtte feil på høyt nivå, noe som førte til at sjefen for marinen ble avsatt og to ministre gikk av.
Senere liv
I september 2004 ble Boye utnevnt av Alpha Oumar Konaré til Den afrikanske unions spesialrepresentant for fremme av beskyttelse av sivile i væpnede konflikter.
Den 12. september 2008 utstedte en fransk dommer en arrestordre på Boye, sammen med åtte andre, i forbindelse med Joola-ulykken. Den senegalesiske regjeringen avviste dette og besluttet som svar å reise sak mot dommeren som hadde utstedt arrestordrene. Ankedomstolen i Paris annullerte arrestordren mot Boye i midten av juni 2009.
Fotnoter
Referanser
- ↑ www.sec.gouv.sn[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Database of Cabinet Politics in Sub-Sahara Africa[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 "Mame Madior Boye", Jeune Afrique, 13. august 2007
- ↑ «Mame Madior Boye : La première femme Premier ministre du Sénégal» (på French). Senxibar.com. 5. september 2011.
- 1 2 "Who's Who", Senegal: Les Hommes de Pouvoir, number 5, Africa Intelligence, 17. juli 2001
- ↑ Skard, Torild (2014) "Mame Madior Boye" in Women of power - half a century of female presidents and prime ministers worldwide, Bristol: Policy Press, ISBN 978-1-44731-578-0
- ↑ "New Senegalese government in place", AFP, 4. april 2000.
- ↑ Diadie Ba, "Senegal's first woman premier appointed", Reuters, 4. mars 2001.
- ↑ "Senegal cabinet reshuffle removes Niasse supporters", BBC News, 5. mars 2001.
- ↑ "Le deuxième gouvernement de Mme Mame Madior Boye" Arkivert 2007-09-27 hos Wayback Machine, UPF, 14. mai 2001.
- ↑ Skard (2014)
- ↑ Skard (2014), pp. 294-7
- ↑ "Report blames army for delay in Joola rescue", IRIN, 6. november 2002.
- ↑ Skard (2014), p. 296
- ↑ African Union Press Release No. 086/2004 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-09-27 hos Wayback Machine, 7. september 2004.
- ↑ "French judge issues warrants over Senegal ferry disaster: lawyer" Arkivert 15. september 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 2008-09-15 hos Wayback Machine, AFP, 12. september 2008.
- ↑ "Senegal to prosecute French judge over ferry disaster" Arkivert 20. mai 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-05-20 hos Wayback Machine, AFP, 19. september 2008.
- ↑ Malick Ciss, "Dossier du naufrage du bateau « Le Joola » - les mandats d'arrêt internationaux contre mame madior boye et cie annulés", Le Soleil, 17. juni 2009.