| Marco Ferrari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1932 Bergamo | ||
| Død | 23. nov. 2020 (87 år) Cassano Magnago | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1959–), katolsk biskop (1987–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Marco Virgilio Ferrari (født 27. november 1932 i Bergamo i Italia, død 23. november 2020 i Cassano Magnago i provinsen Varese i Italia) var en italiensk katolsk biskop som var hjelpebiskop i Milano.
Ferrari ble presteviet 28. juni 1959 i katedralen i Milano av erkebiskop kardinal Giovanni Battista Montini. Samme året tok han lisensiatsgraden i katolsk teologi.
Ferrari var fra 1959 til 1963 viserektor ved presteseminaret i Saronno, og ble deretter dets rektor. Fra 1972 til 1981 var han sogneprest i Osnago og fra 1981 til 1983 sogneprest i menigheten Santa Maria del Suffragio i Milano. Deretter ble han biskoppelig vikar for sjelesorgssone I i erkebispedømmet med sete i Milano, et embede han forble i til 1991.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 8. september 1987 til hjelpebiskop i Milano og til titulærbiskop av Mazaca. Erkebiskopen av Milano, kardinal Carlo Maria Martini, bispeviet ham den 18. oktober samme år i domkirken; medkonsekratorer var biskopene Bernardo Citterio og Renato Corti, begge hjelpebiskoper i Milano. Fra 1991 til 2003 var Marco Ferrari biskoppelig vikar for sjelesorgssone II i erkebispedømmet, med sete i Varese. Dessuten var han fra 1995 til 2009 medlem av kommisjonen for katolsk utdannelse, kultur og skole i Den italienske bispekonferanse.
Den 10. januar 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans alderbetingede fratreden.
Biskop Ferrari døde i en alder av 87 år i Cassano Magnago, av covid-19.
Hans episkopalgenealogi er: