| María Corina Machado | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. okt. 1967 Caracas | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, menneskerettsaktivist, industriøkonom | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Andrés Bello katolske universitet Instituto de Estudios Superiores de Administración Siglo 21 University | ||
| Ektefelle(r) | Ricardo Sosa Branger (1990–2001; avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Mor | Corina Parisca | ||
| Parti | Vente Venezuela (2012–) | ||
| Nasjonalitet | Venezuela | ||
| Medlem av | Súmate (2002–2010) | ||
| Utmerkelser | 100 Women (2018) Sakharovprisen (2024) Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2024) Nobels fredspris (2025; tema for: Nobels fredspris 2025) Time 100 (2025) | ||
| Signatur | |||
María Corina Machado Parisca (født 1967) er en venezuelansk ingeniør og opposisjonspolitiker. Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling fra 2011 til 2014. Hun ble tildelt Nobels fredspris 2025.
Machado kommer fra en velstående familie. Faren var en fremstående forretningsmann. Familien var eier av en av landets største stålindustribedrifter. Hun gikk på en katolsk eliteskole i Caracas og på en kostskole i Wellesley, Massachusetts. Hun har tre barn, men ble skilt fra barnefaren i 2001.
Machado gikk inn i politikken i 2002 som grunnlegger og leder av valgobservasjonsorganisasjonen Súmate («Bli med/Verv deg»), sammen med Alejandro Plaz. Machado og Plaz ble siktet for konspirasjon og forræderi uten at rettssak ble gjennomført. Hun ble regnet som en klar motstander av daværende president Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolas Maduro. I 2002 støttet hun kuppforsøket mot Chavez til fordel for Pedro Carmona og var en av flere hundre som signerte Carmona-dekretet som oppløste parlamentet og høyesterett med sikte på å etablere en overgangsregjering. Hun hevdet selv at hun bare besøkte presidentpalasset og signerte noe hun oppfattet som en besøksprotokoll.
Familienes bedrift ble i 2010 delvis ekspropriert, og deretter økte Machados politiske engasjement. I 2010 ble hun medlem av nasjonalforsamlingen for opposisjonspartiet MUD.
Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling for delstaten Miranda fra 2011 til 2014.
Etter at den av Hugo Chávez' utpekte etterfølger, Nicolás Maduro hadde vunnet valget i 2013, ble Machado utestengt fra politikk i landet. Hun hadde angivelig stått bak en plan om å drepe Maduro.
Machado var per 2023 utestengt fra venezuelansk politikk i 15 år, etter påstått korrupsjon. Hun var fratatt passet og forbudt å fly. Hun reiste isteden rundt om i landet med bil, tog og til fots.
Per 2025 er hun nasjonal koordinator for det politiske partiet Vente Venezuela. I 2018 ble hun oppført på listen 100 Women (BBC).
Machado ble ifølge New York Times i 2024 ansett som en av lederne for den venezuelanske opposisjonen. Regjeringen til Nicolás Maduro hadde per 2024 forbudt Machado å forlate Venezuela.
Opposisjonen i Venezuela samlet seg i en felles plattform i to omganger, men Machado og hennes parti var ifølge professor Benedicte Bull (2025) aldri noen del av dette samarbeidet. Machado stilte seg på sidelinjen og anklaget den øvrige opposisjon for å være for kompromissvillig. Machado støttet isteden kravene om sanksjoner fra USA.
Hun uttalte seg positivt til at USA bortførte Nicolás Maduro tidlig i januar 2026. Donald Trump avskrev Machado som ny leder av Venezuela.
Hun ble tildelt Nobels fredspris 2025 «for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre». Straks etter offentliggjøringen 10. oktober 2025 stengte Venezuela sin ambassade i Oslo, trolig i protest mot tildelingen.
I 2025 uttalte Machado at hun ønsket å dedisere prisen til det venezuelanske folket og til president Donald Trump. I 2026 gav hun Nobels fredsprismedaljen til Trump.