| Tettigometridae | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tettigometridae | |||
| Populærnavn | |||
| maursikader | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nebbmunner | ||
| Gruppe | Sikader | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 70?, 45 i Europa, én i Norge | ||
| Habitat | på land, assosiert med maur | ||
| Utbredelse | Afrika, den palearktiske sone, Peru og Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
Maursikader (Tettigometridae) er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Gruppen har en uvanlig utbredelse i og med at et flertall av de kjente artene lever i Europa.
Artene i slekten Tettigometra ligner ikke særlig på andre Fulgoromorpha, men mer på dvergsikader (Cicadellidae) eller skumsikader (Aphrophoridae). Kroppen er mer eller mindre spoleformet, hodet kan være kort og bredt, eller pannen langt uttrukket. Antennene er lengre enn hodet, et uvanlig trekk hos sikader, og ganske tynne. Det finnes to punktøyne (ocelli) som sitter bak fasettøynene. Kroppen og vingene er kraftig og grovt punktert. Føttene er tre-leddete.
Tettigometridae er knyttet til maur og nymfene til de fleste artene lever i maurtuer. De skiller ut honnibgdugg som maurene liker og blir derfor vernet. Tettigometridae er blant de få sikadene som forekommer i ørkener. De voksne insektene kan ikke hoppe, men flyr bra.
Gruppen mangler i Australia. Fra Europa er det kjent 45 arter, alle i slekten Tettigometra. Bare én art, Tettigometra leucophaea, er funnet i Norge.
