| Mikhail Gromov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. des. 1943 (82 år)Boksitogorsk | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, Chartered Building Surveyor | ||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper | ||
| Utdannet ved | Mathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University Statsuniversitetet i St. Petersburg Petrisjule | ||
| Doktorgrads- veileder | Vladimir Abramovich Rokhlin | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Frankrike (1992–; årsak: naturalisering) Russland | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Oswald Veblen-prisen i geometri (1981)
Élie Cartan Prize (1984) Wolf Prize in Mathematics (1993) Lobatsjevskij-prisen (1997) Balzanprisen (1999; arbeidsområde: matematikk) Nemmers Prize in Mathematics (2004) Bolyai Prize (2005) Abelprisen (2009) Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (2002) Æresdoktor ved universitetet i Neuchâtel (2009) Utenlandsk medlem av Royal Society (2011) Steele Prize for Seminal Contribution to Research (1997) | ||
Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov) er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri.
I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans -prinsipp ( for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre utviklet av John Forbes Nash jr.).
Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.
Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).