Peter Lax

Peter Lax
Født		Lax Péter Dávid 1. mai 1926 Budapest (Kongedømmet Ungarn)
Død		16. mai 2025 (99 år) Manhattan
Beskjeftigelse		Matematiker, universitetslærer
Embete		Director of the Courant Institute of Mathematical Sciences (1972–1980)
Utdannet ved		Stuyvesant High School (1941–1943) New York University (1943–1949; akademisk grad: doktorgrad)
Doktorgrads- veileder		Kurt Otto Friedrichs
Ektefelle(r)		Anneli Cahn Lax (1948–1999; avslutningsårsak: ektefelles død)
Nasjonalitet		Ungarn USA
Medlem av		10 oppføringer Det franske vitenskapsakademiet (1981–; utanlandsk medlem) Det Norske Videnskaps-Akademi National Academy of Sciences (1970–; Member of the National Academy of Sciences of the United States) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–; utanlandsk medlem) Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Society for Industrial and Applied Mathematics (2009–; Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics) American Mathematical Society (2012–; Fellow of the American Mathematical Society) The Martians
Utmerkelser		14 oppføringer Paul R. Halmos - Lester R. Ford Awards (1966) Chauvenet Prize (1974) Norbert Wiener Prize in Applied Mathematics (1975) Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1979) National Medal of Science (1986) Wolf Prize in Mathematics (1987; statsborgerskap: USA) Leroy P. Steele-prisen (1992) Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (1993) Abelprisen (2005) Josiah Willard Gibbs Lectureship (2007) Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics (2009) Great Immigrants Award (2009) Lomonosov-gullmedaljen (2013) Fellow of the American Mathematical Society (2013)
Peter Lax på Commons

Peter David Lax (1926–2025) var en ungarsk-amerikansk matematiker. Han er kjent for bidrag innenfor en rekke matematiske emner, inkludert differensialligninger, væskedynamikk, sjokkbølger, spredningsteori og integrerbare system. I 2005 fikk han Abelprisen for arbeid med «teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger».

Lax arbeidet hele livet ved New York University. Han har fått navnet sitt knyttet til flere matematiske begrep og teorem, inkludert Lax-par, Lax-Wendroffs metode, Lax' ekvivalensteorem, Lax–Milgram-teoremet og Lax' entropivilkår.

Biografi

Lax var født i en jødisk familie i Budapest i Ungarn. Foreldre var Klara Kornfeld og Henry Lax, og faren var lege. Familien flyktet fra nazi-forfølgelse og reiste med den siste ordinære rutebåten fra Lisboa til New York i november 1941. De kom fram til New York et par dager etter angrepet på Pearl Harbor.

Som 18-åring ble Lax innrullert i U.S.Army og plassert i Manhattanprosjektet ved Los Alamos National Laboratory, prosjektet som utviklet atombomben. John von Neumann ble tidlig klar over det matematiske talentet til Lax, og Neumann kom til å spille en viktig rolle for Lax. Tverrfagligheten ved Los Alamos-miljøet ble også en sterk påvirkning.

Etter krigen tok Lax opp igjen utdanningen og fullførte i 1947 en bachelor-grad ved Courant Institute of Mathematical Sciences ved New York University. Bare to år senere fikk gan graden ph.d under veiledning av Kurt Otto Friedrichs. Tittel på avhandlingen var Nonlinear System of Hyperbolic Partial Differential Equations in Two Independent Variables.

Lax ble værende og arbeide ved Courant hele livet. Han ble utnevt som Associate Professor i 1951 og fikk fullt professorat i 1958. I perioden 1972-1980 fungerte Lax også som direktør. Han beholdt kontakten med Los Alamos og var regelmessig på besøk som konsulent og gjesteforsker. I perioden 1969-1971 var han visepresident i American Mathematical Society.

Lax var gift to ganger, først med Anneli Cahn Lax, så med Lori Berkowitz. Også Anneli var matematiker, med doktorgrad fra Courant.

Vitenskapelig arbeid

Lax arbeidet innenfor en rekke emner, både i ren matematikk og i anvendt matematikk.

I 1950-årene fokuserte Lax på beskrivelse av sjokkbølger. Lax' entropivilkår gir kriterier for å kunne velge fysisk relevante løsninger av hyperbolske konserveringsligninger, en type ligninger som kan beskrive forplantning av sjokkbølger.

Lax-Milgrams teorem ble utarbeidet i 1954 og gir kriterier for en svak løsning av visse ligningstyper. Teoremet har fått navn etter Lax og Arthur Milgram.

Lax' ekvivalensteorem er et fundamentalt teorem i numerisk analyse. Teoremet gir sammenheng mellom konvergens og stabilitet for en endelig-differensemetode for et initialverdiproblem.

Lax-Wendroffs metode er en metode for numerisk løsning av hyperbolske partielle differensialligninger. Metoden har fått navn etter både Lax og Burton Wendroff, ble formulert i 1960 og ble svært viktig i beskrivelse av sjokkbølger.

I 1974 fikk Lax Chauvenet-prisen for artikkelen The Formation and Decay of Shock Waves, som hadde blitt publisert i 1972 i The American Mathematical Monthly. Artikkelen har for mange vært en viktig introduksjon til grunnlegende teori for teori for aerodynamikk, værvarsling og væskemekanikk.

Et Lax-par er et sett av tidsavhengige matriser som beskriver visse løsninger for differensiallikninger, og slike par anvendes mye i fysikk.

Lax sine teorier har vært viktige for utviklingen av reservoarsimulering av oljefelt, matematiske metoder for å vurdere produksjonsmetoder og utnyttelsesgrad.

Bibliografi

Et utvalg av bøker med Lax som forfatter:

• Peter D. Lax, ; Ralph S. Phillips (1967, 1989): Scattering theory
• James Glimm, Peter D. Lax (1970): Decay of solutions of systems of nonlinear hyperbolic conservation laws,
• Peter D. Lax (1973, 1987): Hyperbolic systems of conservation laws and the mathematical theory of shock waves
• Peter D. Lax (1997) Linear algebra
• Peter D. Lax (2002) Functional analysis
• Peter D. Lax, Maria Shea Terrell (2017): Multivariable calculus with applications

Priser

Et utvalg av priser:

• 1966: Lester R Ford Award
• 1973: Lester R Ford Award
• 1974: Chauvenet-prisen
• 1975: AMS-SM Norbert Wiener Prize
• 1986: National Medal of Science
• 1987: Wolfprisen i matematikk
• 1992: Leroy P. Steele-prisen
• 2005: Abelprisen

Referanser